Skuffet over nedstemt forslag: 

– Skaper uforutsigbarhet for barnehagene, foreldrene og barna

SKUFFET: Per Arne Gjelsvik og Kjell Magnus Krog er skuffet.
SKUFFET: Per Arne Gjelsvik og Kjell Magnus Krog er skuffet.

Kjell Magnus Krog og Per Arne Gjelsvik er skuffet etter at Røros kommune ikke vil avgi en høringsuttalelse til endringer i barnehageloven. 

Publisert Sist oppdatert

 Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksta står for skribentenes regning. 

Den 1. februar er det frist på høringsrunde på forslag til endringer i barnehageloven sendt fra Kunnskapsdepartementet.

Røros Høyre og Røros Venstre mener at regjeringens forslag til nytt system for styring og finansiering av private og ideelle barnehager skaper uforutsigbarhet for barnehagene, foreldrene og barna. I vår kommune vil dette gjelde Stenbråttet barnehage og Galåen Naturbarnehage. I tillegg til uforutsigbarhet og overstyring av de private og ideelle barnehagene, vil endringsforslaget medføre økte administrative kostnader i kommunen. 

Vi er opptatt av at alle private og ideelle barnehager skal ha gode driftsvilkår. Spesielt gjelder det de to barnehagene i vår kommune. De yter et særdeles godt tilbud til barn og foreldre og er et nødvendig og godt supplement til de kommunale barnehagene. 

Vi er forundret og skuffet over at Røros kommune med Arbeiderpartiet og SV i posisjon, ikke har til hensikt å avgi en høringsuttalelse i saken. Utformet forslag fra Røros Høyre og Røros Venstre til høringsuttalelse ble nedstemt i formannskapsmøte 23.01.2023. Røros Høyre og Røros Venstre vil naturligvis sende inn vår høringsuttalelse direkte til departementet. Dette er forslaget som ble nedstemt:

Høringsuttalelse fra Røros Høyre og Røros Venstre

Høringsuttalelse om forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (Styring og finansiering av barnehagesektoren).

I barnehagesektoren, som i andre deler av velferden, har kommunen et overordnet og helhetlig ansvar. Kommunen har blant annet ansvaret for at alle barn med rett til plass får barnehageplass og at barnehagene drives i henhold til det enhver tid gjeldende regelverk. I barnehagesektoren er kommunen barnehagemyndighet, finansieringsmyndighet og tilsynsmyndighet – i tillegg til barnehageeier.

I Norge er det lange tradisjoner for at viktige oppgaver innen velferden løses i et samarbeid mellom offentlige og private aktører. I barnehagesektoren er halvparten av barnehagene kommunale, mens den andre halvparten består av private barnehager. I Røros kommune er det 6 kommunale barnehager og 2 private barnehager. Disse spiller en avgjørende rolle i Røros kommunes velferdstilbud.

Røros kommune har registrert at forslagene fra Kunnskapsdepartementet har skapt stor uro i de to lokale private barnehagene, Stenbråttet og Galåen Naturbarnehage, både hos eiere, ansatte og foreldre. Foreldre og ansatte blir usikre på framtida som er avhengig av kommunale vedtak, både når det gjelder økonomi og godkjenning av antall barnehageplasser. Utfordringer med hensyn til rekruttering vil også oppstå på grunn av redusert forutsigbarhet. Likevel ser vi at det har skjedd strukturelle endringer i sektoren som gjør at det er behov for å oppdatere deler av regelverket.

Private barnehager utgjør en viktig og verdsatt del av barnehagetilbudet i kommunen, og vil være viktige for å sikre kapasitet, kvalitet og mangfold i barnehagetilbudet i vår kommune også i fremtiden. 

Forslagene fra regjeringen tar i for liten grad hensyn til barnehagenes behov for forutsigbarhet og bærekraftige rammevilkår. 

§15 a Adgang til å redusere antall barnehageplasser en barnehage er godkjent for

Slik form for tidsavgrenset godkjenning vil svekke barnehagenes forutsigbarhet. Det vil gjøre det vanskeligere for barnehagene å sikre rekruttering av ansatte, og det kan føre til at færre foreldre velger en barnehage som går mot slutten av sin godkjenningsperiode. Det vil gjøre det vanskeligere for barnehagen å ivareta forpliktelser overfor långivere og andre. Som følge av dette står flere private barnehager i fare for å måtte kaste kortene, og det vil dermed gjøre det vanskeligere og mer kostbart for kommunen å innfri lovfestet rett til barnehageplass.

Mer kommunal innblanding i foreldrenes valg svekker behovet for å levere kvalitet for å bli valgt. Dette er ikke i tråd med hovedmålet til regjeringen om høyere og jevnere kvalitet i barnehagetilbudet. Ved jevnt nedtak kan gode barnehager med fullt utnyttet kapasitet miste plasser de er godkjent for, for å opprettholde plasser i barnehager som ikke er like gode eller like attraktive.

Ved overkapasitet styrkes foreldrenes valgmuligheter, og hver barnehage må strekke seg lenger for å levere et tilbud av høy kvalitet. På grunn av valgfrihet, må alle barnehager levere kvalitet for å bli valgt. Private barnehager som ikke blir valgt av foreldrene får ikke tilskudd eller foreldrebetaling, og må nedskalere eller legge ned. På samme måte bør kommunen ta ned kommunale plasser dersom de ikke blir valgt. Et slikt system er mest rettferdig, gir best ressursutnyttelse og insentiver til satsing på kvalitet, og det sikrer likebehandling.  

Av ovennevnte grunner ønsker ikke Røros kommune denne lovendringen.

§19 Beregning og tildeling av driftstilskudd til private barnehager

Røros kommune peker på at kommunale og private barnehager er underlagt de samme kravene til kvalitet, blant annet gjennom nasjonale minimumsnormer for bemanningstetthet og pedagogtetthet, og gjennom rammeplanen for barnehager. Røros kommune mener derfor det virker ineffektivt, kostnadsdrivende og uhensiktsmessig at den enkelte kommune selv skal utarbeide og forvalte et lokalt finansieringssystem i en sektor som ellers er så tydelig regulert gjennom nasjonale regler. Røros kommune mener forslagene i høringsnotatet skaper et inntrykk av mer lokalt selvstyre, mens realiteten er at oppgaver, ansvar og risiko overføres til kommunene.

Røros kommune kan ikke se at det følger økte ressurser med en slik ansvars- og oppgaveforskyving.

Likebehandlingen mellom kommunale og private barnehager blir borte når kommunen kan sette helt andre vilkår for tilskudd til private enn til kommunale.

Røros kommune mener barnehagesektoren er best tjent med en videreføring av dagens regler om beregning av tilskudd, og at dette er fastsatt i nasjonale forskrifter. 

§20 Foreldrebetaling og kostpenger

Mattilbudet i barnehagen er viktig for barna og for foreldrene. Mattilbudet er ikke inkludert i finansieringen fra kommunen, men gjennom kostpenger får barnehagene mulighet til å tilby sunn og god mat, hver på sin måte. Betaling for mat i barnehagen er i dag regulert i forskrift til barnehageloven. Foreldre skal ikke betale mer for mat enn det barnehagen faktisk bruker til dette.

Regjeringens forslag til regulering av kostpenger hvor kommunen kan sette maksnivå for kostpenger forutsetter at kommunen kjenner behovene bedre enn foreldrene og barnehagen. Det er positivt at loven tydeliggjør at kostpenger kun skal gå til kost og tilbereding, men det bør forbli et rom for at private og ideelle kan ta nok kostpenger til å fortsette et profiltilbud basert på mat i tråd med nasjonale kostholdsråd til en akseptabel pris. 

 Det er derfor ikke nødvendig med kommunal regulering av nivået på kostpengene.»

Oppsummering

Vi mener at Røros kommune og alle politiske partier må engasjere seg når de private barnehagene, foreldre og barn, blir berørt av foreslåtte endringer i barnehageloven som i stor grad vil kunne påvirke driften.

Det er viktig at et mangfoldig tilbud i kommunen opprettholdes, og at foreldre og barn har reelle valgmuligheter når det gjelder barnehage. Noen foretrekker små og oversiktlige barnehager.

Det private barnehagetilbudet har vært og er populært også på Røros. Derfor må vi støtte opp om disse barnehagene slik at de kan ha en forutsigbar og sunn drift, og reell styring av egen virksomhet. 

Powered by Labrador CMS