– Svindlerne vet mer om deg enn du tror

I takt med ferietid og økt skjermtid, advarer RørosBanken og Eika Gruppen mot at guarden senkes.

– De kriminelle er utrolig sofistikerte. De spiller på psykologi, frykt og tidsnød. Hvem som helst kan gå på limpinnen, og det er ingen skam å bli lurt, sier kunderådgiver Siw Ovrid Reinskou i RørosBanken.

Sammen med fagansvarlig for hvitvask i Eika Gruppen, Randi Leinan Lund og Hanne Mette Strand fra lokalbanken, tegner hun et bilde av en trussel som har endret seg radikalt bare de siste fem årene.

Kunstig intelligens og algoritmer som våpen

Der svindel før handlet om at kriminelle stjal kortinformasjon fra hackede nettsteder, foregår dagens bedragerier i stor grad på sosiale medier, gamingplattformer og over telefon. Med introduksjonen av kunstig intelligens (AI) og avanserte algoritmer, tilpasser svindlerne fellene sine perfekt til den enkelte.

– Vår tilstedeværelse på nett døgnet rundt gjør oss sårbare. Svindlerne fanger opp algoritmene. De vet nesten mer om oss enn vi vet selv – hva vi liker, hvem vi følger og hva vi har kjøpt, forklarer Leinan Lund, som jobber med antihvitvasking.

Hun understreker at hvitvasking og svindel henger tett sammen. 

– Med en gang noen blir svindlet og pengene lander på en konto, går det over til å bli en hvitvaskingssak før pengene kan brukes igjen.

Tatt takket være roboter og «røde flagg»

Eika Gruppen har det siste året rullet ut kraftig realtidsovervåking av transaksjoner på tvers av sine 46 medlemsbanker. Dette har ført til en markant knekk i svindelstatistikkene gjennom 2024, 2025 og inn i 2026.

– Systemene fungerer slik at roboter overvåker parametere kontinuerlig. Hvis en 80 år gammel dame plutselig overfører 150.000 kroner til den digitale banken Revolut, utløses et rødt flagg. Da kan vi stoppe transaksjonen før pengene forlater kontoen, sier Reinskou.

Ofte stoppes betalinger til kjente «muldyrkontoer» (kontoer kriminelle bruker til å sluse penger videre), uten at banken engang trenger å spørre kunden. 

– Kunden er ofte så manipulert – enten de tror de skal redde en soldat eller gjøre en kjempeinvestering – at de selv insisterer på at pengene skal sendes, legger hun til.

Lokalbank-fordelen på Røros

En velkjent metode som har herjet landet, er såkalt «Safe Account»-svindel. Her ringer kriminelle og utgir seg for å være fra politiet eller banken, og påstår at kundens konto er under angrep. For å redde pengene, må kunden hasteoverføre midlene til en «sikker konto». Svindlerne gjør grundig research og bruker gjerne navnet til reelle ansatte i banken for å virke troverdige.

Her har RørosBanken en unik fordel sammenliknet med store riksbanker.

– Jeg har sagt til mine egne foreldre i 80-årene: Hvis noen ringer og sier de er fra banken og at du må flytte penger, så ikke bry deg. Blir du redd, så sett deg i bilen og kjør ned til banken på Røros for å snakke med dem ansikt til ansikt, sier Leinan Lund. 

– Hos oss kan du også bare ringe hovednummeret vårt. Da finner sentralbordet med én gang ut om Siv faktisk har ringt deg. Ringer du DNB, sitter det ingen i andre enden som kan sjekke det der og da, påpeker de.

Investeringsfella: – Det står dollartegn i øynene på folk

Selv om de såkalte «sikre konto»-svindlene har gått kraftig ned takket være de nye systemene, florerer fortsatt investeringsbedragerier. Ofte lokkes folk av falske kjendisreklamer for kryptovaluta på TikTok eller Instagram.

– Vi trigges av lettjente penger. Men huskeregelen er enkel: Høres det for godt ut til å være sant, så er det som regel det. Hadde det vært så enkelt å bli rik, ville vi vært det alle sammen, sier Reinskou.

Svindlerne er eksperter på psykologi og bygger relasjoner over tid. De gir oftest ofrene tilgang til falske nettsider hvor man ser pengene «vokse» sekund for sekund. 

– Folk blir revet med. Men når du skal ta ut gevinsten, får du beskjed om at du må betale inn mer penger først. Og når du til slutt skjønner at du er lurt og setter ned foten, blir du gjerne kontaktet av en «ny» person som påstår han kan redde de tapte pengene dine. Men det er de samme folkene, advarer hun.

Ungdom presses for BankID og lokkes via spill

Det er ikke bare de eldre som rammes. Banken ser med stor bekymring på hvordan barn og unge trekkes inn i det kriminelle økosystemet.

Politiet har avdekket at kriminelle nettverk på det mørke nettet (dark web) planlegger hvordan de kan plante narkotikagjeld på sårbar ungdom for å presse dem til å overlevere den fysiske BankID-en sin. BankID er en ettertraktet handelsvare i det kriminelle miljøet fordi det åpner dører til store lån og ulovlige transaksjoner.

I tillegg rettes mye økonomisk kriminalitet mot barn via plattformer som Roblox og Minecraft. Senest denne uka kom det nye advarsler om svindel knyttet til kjøp av såkalte «Minecraft-skins».

– Foreldre må følge med på hva ungene gjør på sosiale medier og gamingplattformer i sommer. Det er her rekrutteringa og svindelforsøkene mot de unge skjer, oppfordrer Strand.

Bankens smørbrødliste for en svindelfri sommer

Når vi går inn i feriemodus, reiser til nye steder og bruker penger på andre måter, minner RørosBanken om følgende kjøreregler:

1. Stopp og tenk hvis det «haster»

– Uansett om det gjelder en tekstmelding fra PostNord, Netflix, eller Skatteetaten: Hvis det står at du må reagere innen 24 eller 48 timer, er det blank løgn. Det finnes ingen regler i Norge som gjør at du mister pengene dine fordi du er for treg. Offentlige etater gir deg alltid god tid. Pust med magen og gjør det motsatte av det meldinga ber om: Ta deg god tid.

2. Klikk aldri på lenker i SMS eller e-post

Selv om du nettopp har bestilt en vare på nett og får en e-post som ser ut til å handle om leveringa, må du være på vakt. Sjekk adressen bak avsenderen. Store selskaper bruker ikke Gmail-adresser. 

– Husk at hvis du trykker på en lenke og taster inn passordet ditt, så har du oppgitt det til kriminelle. De ser alt du taster på skjermen i sanntid.

3. Bruk kredittkort på reise

– Det tryggeste du gjør i sommer, er å bruke kredittkortet når du er på farten, spesielt i utlandet. Da bruker du kredittkortselskapets penger, ikke dine egne. Blir du svindlet, er tapet plassert hos kortutstederen, og kontoen din blir ikke tømt. Bruker du debetkortet (det vanlige bankkortet), har de direkte tilgang til pengekilden din, uansett om det står 10 000 eller en million kroner der.

4. Røsk i minibanken

Skimming – der kriminelle monterer en ekstra kortleser utenpå den originale på minibanker – er fortsatt utbredt sørover i Europa. 

– Hvis kortinntaket på minibanken ser klumpete eller rart ut, så røsk litt i det. Sitter det løst, går du et annet sted. Og skjul alltid koden din når du taster den inn, råder banken. 

5. Ikke bruk penger du ikke har

Kredittkort er det beste verktøyet mot svindel på reise, men det krever disiplin. 

– Sluttpoenget er enkelt: Bruk kredittkortet for sikkerhetens skyld, men husk at regninga må betales. Ikke fall for fristelsen til å bruke penger du ikke har, avslutter Reinskou i RørosBanken.