Arealpolitikk og gjensidig respekt

Det er få saker som engasjerer så mye som saker som handler om hvordan vi skal forvalte areal. Store følelser settes i sving, og talløse timer blir brukt til å sette seg inn i saksdokumenter og å skrive leserinnlegg. Engasjementet er forfriskende. Og løsningene på de politiske spørsmålene spriker.

Det er nå vi virkelig har anledning til å vise at vi tåler vårt eget demokrati, som fordrer at vi respekterer og tolererer hverandres ulike syn på saken. Det handler ikke om riktig eller galt, men om hva vi ønsker å prioritere. Det handler i alle fall ikke om rykter og spekulasjoner, men om saklige redegjørelser og argumenter. Utfallet skal være til det beste for fremtidens generasjoner – og det er mange argumenter for og imot som hensyntar mulighetene som ligger foran oss. Utvikling skal vi ikke forhindre, og det er et privilegium å være med på å bestemme retningen på den.

Innovasjoner og nytenkere er veldig viktige for fremtidens Norge. De er med på å gjøre oss tilpasningsdyktige til all verdens utfordringer vi hele tiden står ovenfor. De fleste politikerne jeg kjenner er nysgjerrige og positive til alle slags initiativ som bidrar til utvikling. Men til syvende og sist, når beslutninger skal tas, handler det om å plassere hvert enkelt tiltak inn i den store sammenhengen. Det vil bestandig være ulike hensyn å ta, og ulike interesser havner gjerne på kollisjonskurs med hverandre. Likevel må vi klare å debattere det, uten å peke på de ulike grupperingenes metoder, synspunkter og forståelse av saken, og avfeie dem som uskikket og forfeilet.

Røros kommunes arealplan ble vedtatt i inneværende periode. Rulleringen av planen tok elleve år. Den første og eneste gangen kommunestyrepolitikerne fikk den til behandling var det under et stort press, fordi det minste lille endringsforslag ville føre til nye høringsrunder og ikke usannsynlig enda et års utsettelse. Undertegnede påpekte under behandlingen at det var meget uheldig at over 2.000 daa var egnet for fritidsbebyggelse, sett opp imot at knappe 125 daa var avsatt til boligbebyggelse. Videre ble det presisert at arealplanen bare var en grov rettesnor for mulige arealdisponeringer kommunen kunne utrede sammen med tiltakshavere. Til syvende og sist er det politikerne som skal vedta eller avslå reguleringsplanene. Forutsigbarhet betyr ikke at alt dette arealet skal bebygges uten at politikerne har gjort de nødvendige, helhetlige og samfunnsmessige vurderingene som kreves ved hvert enkelt tiltak.

Vi lever i en tid hvor hver eneste dag viser oss at vi må bli enda klokere i forvaltningen av ressursene våre, som skal bygge og trygge velferd i et evighetsperspektiv.

Hyttebygging er ikke den eneste måten å realisere verdier på. Vår egen klima- og miljøminister er krystallklar på at kommunene må bli mye mer restriktive med arealforbruket sitt. I det ligger det ikke å være kategorisk imot all hyttebygging, men at å ta hull på nye naturområder, og å bygge 15, 30 eller 50 nye hytter bør være voldsomt godt begrunnet.

Galåen er av de siste levende landbruksbygdene i Røros kommune. Utmarka der er også av de best egnede beitene vi har. Blant bygdefolket er det stemmer som med store følelser og et imponerende engasjement peker på mulighetene for utvikling i bygda, som ikke innebærer et stort arealforbruk. Innbyggerne eier også ressurser de ønsker å forvalte på vegne av de nye tidene og generasjonene som kommer. Vi vet ikke sikkert om det er stille, uberørt natur og beiting eller hytter og hotell som kommer til å være det beste da. Det kan vi jo gjøre oss opp en formening om selv. Men vi vet hva mange av bygdas innbyggere ønsker for nærmiljøet sitt i dag, og for meg som lokalpolitiker ilegges det stor vekt.

Røros er blant de største hyttekommunene i Trøndelag. Røros hadde ikke vært slik vi kjenner den i dag uten fritidsbefolkningen vår, som bidrar til aktivitet, dugnadsarbeid og handel, men å si at vi ikke hadde klart oss uten den virker noe svulstig. Om vi bremser ned arealforbruket vårt i dag, vil vi likevel fortsette å være en stor hyttekommune som tar godt vare på alle innbyggerne våre, om de er her hele tiden eller kun på fritiden.

Slik argumenterer jeg. I visshet om at alle saker har flere sider.

«Vi er kanskje uenige, men jeg vil med mitt liv forsvare din rett til å ytre deg.»

- Voltaire

Oskar Tørres Lindstad
Kommunestyrerepresentant, Ap