Sjef for bondesuksess

Ann Elinor er ansatt i det norske selskapet Monil AS som leverer såkalte virtuelle gjerder for storfe ved hjelp av en klave som henges rundt halsen på dyra. 

– Monil betyr smykke på latin og viser til formen på klaven. Vi i Monil har fokus på gode produkter for bonden og dyra, sier Jamtvoll Aasen på telefon fra Skottland.

Tett på bonden

Ann Elinor Jamtvoll Aasen er altså oppvokst på gård i Haltdalen og har brukt mye tid med dyr, sett hvor tidkrevende det er med sanking av dem og ikke minst reparasjon og vedlikehold av gjerder.

– Jeg tok etter hvert en master i entreprenørskap på NTNU. Litt tilfeldig havnet jeg på et arrangement med Monil og hadde en fin dag der med både bønder og selskap. I etterkant av denne dagen tok de kontakt og tilbød meg jobb.

– Du fikk tittelen «Sjef for bondesuksess», på engelsk heter det til og med «Head of farmer success», men hva gjør du egentlig?

– Jeg jobber tett på bøndene og skal hjelpe dem til et best mulig resultat, derfor tittelen, sier hun litt lattermildt.

Skal vi tro henne, er det for det meste ingeniører, økonomer og teknologer som er ansatt i Monil AS. 

– Derfor drar jeg ofte med meg kolleger ut på gårdsbesøk så de får se og lære hvordan det er å drive gårdsbruk. Jeg skal også være bondens talerør inn til bedriften. På denne måten utvikler vi hele tida produkt og service, og slik øker mulighetene for «bondesuksess», mener hun.

Mye reising

Ann Elinor Jamtvoll Aasen reiser mye. Hun har hatt base i Oslo noen år, men hun har også vært perioder i England og Nord-Irland, og er nå er basert i Skottland.

– Nå har jeg base i Edinburgh. Jeg flytta hit i midten av januar, og for å være helt ærlig, vet jeg ikke helt sikkert hvor lenge jeg blir her.

Det hun vet, er at hun skal bidra i prosessen med å ansatte noen i Edinburgh i selskapet og at de skal opprette en kontor i byen.

– Det er klart dette er en spennende jobb og et spennende selskap å jobbe i, med internasjonal etablering og ekspansjon, hevder Jamtvoll Aasen.

– Hvordan er det for deg som norsk å forholde seg til engelske «dialekter» som irsk og skotsk?

– Jeg tror faktisk at vi som nordmenn er mer vant til å håndtere dialekter enn mange andre, slik at det går nesten overraskende greit. Jeg må likevel innrømme at irsk er verre enn skotsk, og i Wales er det nesten enda vanskeligere. Stort sett er de jeg møter veldig reale og snakker roligere og tydeligere når de forstår at jeg er norsk, så språket har aldri vært et stort problem, mener hun.

I løpet av året skal selskapet også etablere seg i USA, og Ann Elinor skal selvsagt være med, men hun vet ikke verken hvor eller når det skal skje.

– Vi starter prosessen nå i år, men vi må bli litt kjent med tekniske løsninger for GPS og mobilnett, dekning og slike ting før vi bestemmer oss for hvor vi starter, påpeker hun.

Produktet

Selskapet Monil leverer altså virtuelle gjerder, og er en konkurrent til blant annet Find my, som kanskje er bedre kjent for våre lesere. Virtuelle gjerder er bedre kjent og mer brukt i Norge enn i mange andre land. 

– Her på De britiske øyer må vi derfor være tettere på hver enkelt kunde, for konseptet er ikke like kjent her som i Norge, påpeker Jamtvoll Aasen.

– Kan du forklare hva virtuelle gjerder er, litt om hvordan de fungerer?

– Det handler om at vi ved hjelp av GPS, kart, mobilnettet og en app setter opp et digitalt gjerde for husdyr. Dyra har en klave rundt halsen, som får strøm fra et solcellepanel øverst på nakken, og som lager lyd når dyret nærmer seg gjerdet. Det er praktisk talt et lydgjerde, hvor lyden er retningsstyrt slik at den blir sterkere jo lengre ut av gjerdet dyret går, og hvis dyret ikke vender og går tilbake dit det skal være vil det få et lite elektrisk støt fra klaven. Etter opplæringsperioden snur dyrene med en gang de hører lyden, og det blir avgitt støt veldig sjeldent. 

Dette høres kanskje litt voldsomt ut, men Jamtfall Aasen forsikrer at det er ikke er snakk om sterk strøm.

Trening

– Alle som har tatt i et strømgjerde skjønner omtrent hvor mye strøm det avgir. En klave vil avgi rundt én tiendedel av dette. 

Hun påpeker at alle som ønsker å starte med virtuelle gjerder må legge inn trening av dyra først. Da slippes dyra på et inngjerde område med klaver på seg, og så settes det virtuelle gjerdet opp godt innafor det fysiske gjerdet. Det virtuelle gjerdet er veldig presist, helt ned på centimeter, og med trening ei ukes tid er det ikke mange støt som blir gitt lenger.

– Kyr er flokkdyr og vil helst være i den, slik at når de etter ei uke med trening hører lyden, snur de og går motsatt veg. Kyr er ikke så dumme som mange skal ha det til, sier Ann Elinor Jamtfall Aasen – Sjef for bondesuksess i Monil.