Harald Reitan med ny bok:
To nazister og en motstandsmann
Lørdag 11. april presenterer Harald Reitan en ny bok om den opprivende familiehistorien som sjelden ble snakket om.
Tordis Gauteplass
Når aprildagene igjen markerer minnet om krigsutbruddet i 1940, lanseres en ny dokumentarbok om tre brødre fra Reitan i Ålen. To av brødrene valgte nazismen, den tredje var motstandsmann og ble arrestert, torturert og henrettet.
Lørdag formiddag presenterer Harald Reitan den nye boka på samvirkelaget i Ålen. Han er nevøen til de tre brødrene og er oppkalt etter motstandsmannen.
Ole hadde høye posisjoner i NS-organisasjonen Arbeidstjenesten, som drev med rekruttering av ungdom til partiet. En kort periode jobbet han også ved Vidkun Quislings kontor. Eldste bror Anders var også NS-medlem og lensmann i Ålen. Begge fikk landssvikdommer etter krigen.
På hver sin side
Motstandsmannen Harald jobbet derimot som fenrik på peilestasjonen Stjernås i Oslofjorden, og var med i teamet som senket Blücher natt til 9. april 1940. Han ble senere troppssjef i mostandsorganisasjonen Milorg. I 1943 ble han arrestert og torturert, og i 1944 ble han dømt til døden og henrettet av okkupasjonsmakten i Trandumskogen.
De fire søstrene i søskenflokken til mora bidro trolig sterkt til at hendelsene under krigen ble holdt unna når det var familiesamlinger.
– Målet var sikkert forsoning, men under det hele var det visst noe som ulma, noe usagt, uansett hvor trivelig en hadde det på overflata, mener Reitan.
Boka bygger på flere tiårs undersøkelser og er basert på historiske rettsdokumenter, dagbøker og brev skrevet av brødrene under og etter krigen, og samtaler med etterkommere og andre som ble berørt av brødrenes virke. Åtte år gammel stiftet Harald for første gang bekjentskap med at det lå noe i familiehistorien, i form av bilder i en eske. Øverst lå bildet av helten, onkel Harald.
Harald Reitan
Harald Reitan er født og oppvokst på Reitan i Ålen i Sør-Trøndelag. Han har jobbet som radio- og TV-journalist i over 30 år, og hatt ansvar for over 300 TV-dokumentarer. En periode var han sjef for NRKs naturredaksjon. Etter at han gikk av med pensjon i 2020, har han fortsatt å skrive historier for en rekke aviser og publikasjoner. Tidligere har han gitt ut boka Været i Norge, i samarbeid med Meteorologisk institutt.
Harald har sterk tilknytning til hjembygda gjennom hytta si i Killingdalen, og har ofte holdt foredrag i lokalsamfunnet i Ålen. Han har også ei tredje bok underveis, en samling portrettintervju gjort med personer fra fjellbygda i Trøndelag.
Harald bor i Mjøndalen i Drammen kommune. Han er gift, har fire barn og fire barnebarn.
– Jeg hadde jo ikke så mange oppfølgingsspørsmål der og da til det jeg fant, og så la jeg merke til at krigen aldri var noe tema hjemme. Det var ikke noe for eller imot, det ble bare ikke snakka om i det hele tatt. Da det var familieselskaper og slikt, var det ingen som kunne ane hvilke fronter som var skjult sjøl innad i familien, fastslår han, og husker onkelen han er oppkalt etter, som den store helten i heimen. En rekke tilfeldigheter gjennom flere tiår, har gjort at familiehistorien nå har blitt bok.
– En av de tilfeldighetene var ei eldre dame i Oslo som sendte meg brev da jeg jobba i NRK, og nok ante at jeg var i et slektskapsforhold med en Harald Reitan som hadde losjert hos dem. Jeg møtte henne og fikk omvisning i det knøttlille rommet han hadde leid da han ble arrestert og til slutt henrettet, forteller han. Et snev av sjølopptatthet gjorde at han også googlet sitt eget navn - og fant et bilde av navnebror og onkel fra julaften i 1939.
– Da balla det litt på seg, for jeg skjønte at her var det noe i familiehistorien som ikke var så kjent fr afør. Det ble en slags oppgave for meg samtidig som at interessen ble større og større. Det har modnet gjennom 30-40 år, fastslår Reitan, som har hatt fordelen av journalistisk erfaring i arbeidet med å forske i sin egen familie.
Ble dysset ned
– Det har blitt et slags livsprosjekt for meg, for det handler jo først og fremst om han jeg er oppkalt etter, og som jeg ikke har visst noe om. Resten av familien har også trodd at de har visst, men har ikke visst alt de heller. For meg har det vært en viktig oppgave å la så mange som mulig i familien få greie på det som er så nære sannheten som mulig, mener han.
– De historiene som er uuttalt, de ligger nok også i mange, mange andre familier. I noen tilfeller som skam, i andre tilfeller som mangel på interesse. Jeg tror absolutt at mange også ikke tør å lete, av frykt for hva de vil finne ut. Jeg har jo rota i en slik vond historie, men merkelig nok har jeg bare fått positive tilbakemeldinger, forteller Reitan.
– Det er viktigere å få vite hva familiehistorien er, enn at den har noen mørke sider som vi ikke har snakka om. Det har ligget der og vært gjemt, hemmelig og ubearbeidet, fastslår han.
Forsoning
– Hva skjedde mellom brødrene under krigen? Og hva skjedde med dem som var igjen, etter krigen? Hva skjedde under lokket som ble lagt over de fem okkupasjonsårene i denne delen av familien min? Det er dette jeg har vært mer eller mindre nysgjerrig på i flere tiår. Jeg har gjort mitt beste for å søke en sannhet om hva den enkelte har stått for og ment, under og etter krigen, sier Reitan, og tror ei fortelling som ligger nærmest mulig denne sannheten, er den beste, også for familien.
«Sørgelig at denne grusomme krigen har bevirket at til tross for det at det beste søskenforhold hersket oss søsken imellom – blir vi i dag i verdens øyne stilt i to klasser mot hverandre p.g.a. forskjellig politisk oppfatning. At verdens dom kan være både uriktig og forskjellig vet vi alle, men at folk kan være så ondskapsfulle å antyde at for eksempel Ole kan ha skyll i sin kjære brors grufulle endelikt – går over vor forstand som kjenner guttene. Mor har lidt som noen mor kan gjøre, og Harald vilde vendt seg i sin grav om han hørte hvad som etter hans død skal være uttalt av visse mennesker i denne forbindelsen.»
Fra dagboka til broren som var lensmann, skrevet i hemmelighet på dopapir da han satt i fengsel for landssvik etter krigen.
Gjennom bokas 13 kapitler, illustrert med både nye og historiske bilder, får leserne et innblikk i tankene brødrene gjorde seg, om forholdet dem imellom og om hvordan familien håndterte situasjonen i etterkant av krigen.
– Jeg er ganske sikker på at min historie ligner på mange andre familiehistorier fra andre verdenskrig, der noen havna på den ene sida, og noen på den andre, sier han. Boka er tilgjengelig hos bokhandlerne fra 13. april.
