– Staten legger fortsatt opp til at bøndene skal henge etter

– Staten legger fortsatt opp til at bøndene skal henge etter. Det kan vi ikke akseptere, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag i en pressemelding. 

Norske bønder vil produsere mer mat, fra hele landet og for hele landet. Men da må det være økonomi til å drive videre, investere og satse.

– Vi skal lese tilbudet skikkelig. Men førsteinntrykket er klart. Avstanden er stor, og tilbudet svarer ikke godt nok på det jordbruket har bedt om. Én milliard kroner er mye penger. Det merkes ute på gårdene, sier Gimming.

Norges Bondelag skal nå gå nøye gjennom tilbudet før organisasjonen avgjør om det er grunnlag for å gå i forhandlinger med staten.

– Når så mange peker på politisk vilje som det største hinderet, må det tas på alvor

Inntektsgapet tettes ikke

Jordbruket gikk inn i forhandlingene med et krav på 4,2 milliarder kroner. Det viktigste i kravet var å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Det gjør ikke staten i sitt tilbud.

– Skal vi produsere mer mat i Norge, må inntektsforskjellene minskes. Med statens forslag går det for sakte å løfte inntekten til dem som ligger lavest, og som utnytter gras og beiteressursene våre. Det er hele kjernen i dette oppgjøret, sier Gimming.

– Et oppgjør som bare ser bedre ut i gjennomsnitt, holder ikke. Flere produksjoner og områder har svak økonomi. De som ligger lavest, må løftes mest. Det skjer ikke i dette tilbudet, sier Gimming.

Jamstilles ikke

– Statens tilbud legger ikke opp til at bonden jamstilles neste år, påpeker også Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i en pressemelding. 

Rammen på 3,2 mrd. kroner fordeler seg på 2,844 mrd. kroner i budsjettoverføringer og 182 mill. kroner i målprisøkninger. I tillegg kommer omdisponering av ledige midler i 2025 og endret inntektsverdi av jordbruksfradraget. Tilbudet legger opp til økte inntektsmuligheter per årsverk på 72 947 kroner (normerte tall).

Jordbruket krever 4,2 mrd. kroner

– Det er viktig og avgjørende for norske bønder at vi får til en avtale i år som sikrer jamstilling, i tråd med regjeringas egen målsetting om tetting av gap innen 2027. Slik vi ser statens tilbud er det fortsatt bonden som tar en for stor risiko med hensyn til framtida, sier Tor Jacob Solberg.

Statens tilbud legger opp til en inntektsvekst på 1,34 prosent. For sammenlikningsgruppa er det forventet en lønnsvekst på 3,9 prosent.

Avgjørende

– Bonden må ha samme reelle inntektsutvikling som andre grupper, ellers vil gapet øke over tid. Bøndene forventer lik kjøpekraftutvikling som andre i samfunnet. Det vi blir tilbudt her er en tredjedel av det andre grupper får, sier Solberg.

– Det er helt avgjørende at norske bønder er satt i stand og er motivert for å produsere mest mulig mat de neste årene, særlig med den verdenssituasjonen vi har nå. I tillegg har vi et stort generasjonsskifte som må gjennomføres og dagens unge har lyst til å bli bønder, men de forventer å ha det som andre i samfunnet, selv i etableringsfasen, sier Solberg.

– En del problem­stillinger som bekymrer