– Vi vil ikke være gissel for noe vi ikke har bedt om
Faste Strømmevold og Even Erlien er henholdsvis styremedlem i og leder av Røros A-aksjonærforening, som representerer private aksjeeiere i Ren Røros ASTrond Haugan
A-aksjonærforeningen i Ren Røros nekter å delta i styrets egen gjennomgang av selskapet. Nå går de rettens vei for å tvinge fram en uavhengig gransking av fryktkultur, oppsigelser og pengebruk.
– Styret i Ren Røros arbeider ikke med den granskingen vi foreslo på generalforsamlinga, de har i stedet lagt opp til en gjennomgang som skal regisseres av styret selv.
Det sier Even Erlien, leder i Ren Røros A-aksjonærforening.
Aksjonærforeninga har varslet at de ikke kan være med på denne gjennomgangen i regi av styret i Ren Røros. Det var en gransking foreningen la fram som et forslag på generalforsamlingen 19. mai, og ikke en gjennomgang.
– En unnlatelsessynd
Det var Erlien selv som la fram forslaget.
– Jeg anbefaler at det blir vedtatt en protokolltilførsel om at en ekstern gransking blir gjennomført, sa Erlien på generalforsamlinga.
«Generalforsamlingen tildeler styret fullmakt til å starte en ekstern og uavhengig gjennomgang av selskapets kultur, ledelse og virksomhetsstyring.»
Styret i Ren Røros legger opp til å selv utføre oppnevnelsen og arbeidet med mandatet til gjennomgangen. Erlien og Strømmevold ble invitert til å delta som representanter fra aksjonærforeningen.
Det har de imidlertid takket nei til.
– Vi har avslått å delta i den gjennomgangen de nå legger opp til i regi av styret. Vi vil ikke være gissel for en prosess som er noe annet enn det vi har bedt om, poengterer Erlien.
– Gransking eller gjennomgang, er ikke det bare ordkløyveri? Er det en reell uenighet mellom aksjonærforeningen og styret i Ren Røros eller er det bare en debatt om semantikk?
– Nei, dette er absolutt ikke bare ordkløyveri. Den gjennomgangen som styret legger opp til, er vi uenige i. Et definisjonssøk summerer godt opp hva vi mener er forskjellen mellom granskning og gjennomgang. Forskjellen ligger i formålet og alvorlighetsgraden. Gransking er en uavhengig og dyptgående undersøkelse for å avdekke kritikkverdige forhold eller årsaker til en hendelse, mens en gjennomgang ofte er en intern, administrativ kontroll for å oppsummere status, rutiner eller saksdokumenter, understreker Strømmevold.
Krever uavhengighet
Det viktigste ankepunktet for aksjonærforeninga er likevel at en styreoppnevnt gransking ikke vil ha tilstrekkelig uavhengighet.
– Det er det eneste som kan skape en legitimitet og som samfunnet vil respektere. En gjennomgang i regi av styret vil ikke være uavhengig, den vil heller ikke skape legitimitet og heller ikke bidra til ro i saken. Det kan jo fort skje at det er ting som har foregått, som gjør at styret må ettergås i sitt virkefelt, poengterer Strømmevold.
– Ikke så veldig seriøst det der
Foreløpig skal styret ha oppnevnt en gruppe som arbeider med mandatet for de som skal utføre gjennomgangen.
– I den gruppen sitter den nye konsernsjefen (Hilmar Cato Fredriksen, red.anm.). Et forslag til å begynne med var at han skal ha dobbeltstemme i gruppen. Styremedlem Bente Malmo sitter der, og så skulle det sitte en representant for de ansatte og Røros kommune. I tillegg foreslo de en mer eller mindre tilfeldig person blant aksjonærene utnevnt gjennom for eksempel loddtrekking. Det er jo ikke så veldig seriøst det der, sier Strømmevold.
Opp til tingretten
For å sikre full tillit til prosessen og resultatet, mener Erlien og Strømmevold at granskinga bør forankres i aksjelovens bestemmelser. De mener en gransking i regi av Trøndelag tingrett vil fjerne usikkerhet om granskinga er tilstrekkelig ekstern og uavhengig.
I et brev til retten argumenterer de for at prosessen bør følge aksjelovens paragrafer 5–25 og 5–26. Både aksjonærforeningen og Ren Røros hadde frist til å komme med tilsvar til tingretten 6. august for å argumentere for eller imot en ekstern gransking.
Fjell-Ljom har fått tilgang til aksjonærforeningens tilsvar. I sin argumentasjon stiller de seg bak de ansatte og ønsker gransking av uklarhetene rundt oppsigelser og sluttpakker, samt at ansatte har sendt brev til ordfører om fryktkultur og kritikkverdige forhold.
Stiller seg bak de ansatte
Videre mener de batterisaken bør granskes på grunn av hastverk og manglende anbudsrunder, noe som de mener er brudd på reglene for offentlige anskaffelser og kan føre til store unødvendige økonomiske kostnader.
Aksjonærforeningen er også kritiske til at Ren Røros i sitt tilsvar har argumentert for en gjennomgang framfor en gransking overfor tingretten, samtidig som energiselskapet bruker ordet gransking når de henvender seg til aksjonærforeninga.
«For oss blir dette at man argumenterer helt forskjellig avhengig av hvem man taler til. I det offentlige rom (pressen osv.) har prosessen blitt omtalt som granskning», skriver de.
Aksjonærer uten tillit
Nå håper Strømmevold og Erlien at de får medhold i tingretten og at retten oppnevner en gransking.
– Det tror vi vil være det beste både for selskapet, samfunnet, for aksjonærene, og for at det skal være tillit til at verdiene i selskapet tas vare på, at det blir drevet på en rettskaffen måte og at arbeidsmiljøet kan gjenopprettes på en god måte så Ren Røros blir et bra sted å jobbe.
– Det er sjelden aksjonærer går rettens vei mot eget selskap. Har aksjonærforeningen tillit til styret i Ren Røros?
– På årsmøtet til foreningen i vår var det enstemmighet for å gjøre store utskiftinger i styret. Vi stilte mistillitsforslag mot styreleder (Lars Wik, red.anm.), men flere tok til orde for å få ut flere. Det sier vel det meste, avslutter Erlien.
Dette sier aksjeloven om gransking
Aksjelovens kapittel fem gir minoritetsaksjonærer rett til å kreve offentlig gransking av et selskaps forvaltning og regnskap dersom det foreligger saklig grunn og støtte fra minst ti prosent av aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen. Retten oppnevner granskere, og relevante aktører plikter å bidra med opplysninger. Tingrettens beretning sendes til alle aksjeeiere før den skal behandles på en generalforsamling.
§ 5-25. Forslag om gransking
(1) En aksjeeier kan fremsette forslag om gransking av selskapets stiftelse, forvaltning eller nærmere angitte forhold ved forvaltningen eller regnskapene. Forslaget kan fremsettes på en ordinær generalforsamling eller på en generalforsamling der det fremgår av innkallingen at sak om slik gransking skal behandles.
(2) Får forslaget tilslutning av aksjeeiere som har minst en tidel av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, kan enhver aksjeeier innen en måned etter generalforsamlingen kreve at tingretten ved kjennelse beslutter gransking.
§ 5-26. Tingrettens avgjørelse
(1) Tingretten skal ta til følge et krav om gransking etter § 5-25 annet ledd, dersom retten finner at det har saklig grunn.
(2) Før avgjørelsen treffes, skal retten gi selskapet og i tilfelle den som granskingen ellers vil omfatte, anledning til å uttale seg.
(3) Retten oppnevner én eller flere granskere. Det som er bestemt om revisor i revisorloven § 8-1 til § 8-7 og § 10-1 første og tredje til femte ledd, samt annet ledd bokstav a, c og d, gjelder tilsvarende for granskere.
(4) Retten fastsetter godtgjørelse for granskerne ved kjennelse. Kostnadene ved granskingen bæres av selskapet. Retten bestemmer ved kjennelse om granskeren kan kreve at selskapet på forhånd skal deponere et passende beløp. Retten bestemmer i tilfelle også beløpets størrelse.