Røros kommunes problemer

I dette leserbrevet skriver Richard Kollstrøm om både underskuddet i Røros kommune, boplikt i kommunen, og Fruhaugen og Fruvollen.

Publisert Sist oppdatert

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

RØROS KOMMUNES PROBLEMER

Om underskuddet for 2023:

Regnskapsunderskuddet på hele 52 millioner bekrefter manglende oppfølgning og styring. Hovedansvarlig for overskridelsene skal være pleie- og omsorgsetaten + skolene. Nå har kommunen planer om å legge ned barneskolen på Glåmos, som igjen fører klart til sentralisering og mistrivsel for de som bor i de mindre sentrene med fleret tomtearealer for nye heim.

Anbefaling

  • Først og fremst er det masse millioner å spare med kommunesammenslutning mellom Holtålen, Røros og Os kommuner med fordeling av arbeidsoppgavene. Staten har tidligere lovet ekstra statsstøtte om sammenslutninger skjer. Til og med Sp i Østre Toten kommune anbefaler at naboene Gjøvik og Vestre Toten slås sammen til en kommune! Problemet her er klart lokalpolitikerne i fjellkommunene som antas å være redde for å miste sine posisjoner.
  • Besparelser kan også være mulig med færre folkevalgte til kommunestyret, formannskap - uten fare for det viktige med demokratiet.
  • I framtiden vil det være flere eldre og handikappede som vil trenge hjelp til sine heim da flere sykeheim ikke vil bli bygget. Dessuten er det store vansker med å rekruttere pleiepersonell. Driften av sykeheimene er også kostbare å drive – og det koster mye for de trengende.
  • Andre løsninger er mulig med felles dugnadsinnsats av familier, folket, lag, skoleelever, foreninger til de trengende som primært ønsker å bo i sine heimer så lenge som mulig. De trengende bør betale noe for disse heimetjenestene. Noe for Røros og nabokommunene med snarlige initiativer!

Om boplikt på arvet eiendom på staden

En utrolig sak som spesielt er fokusert av SV og kan ha sammenheng med at ingen SV-ere har arvet slike boliger.

Heldigvis virker det som flertallet har forstått viktigheten med arv til rørosinger, som har flyttet til andre kommuner fordi arbeidsmulighetene på Røros er noe begrensete. Men, mange har da forstått at disse viktige ambassadørene stadig snakker og besøker sine arvete hus på staden. Dessuten betyr disse arvingene svært meget for alle typer foretak på Røros.

Om Fruhaugens hytteplaner

Eier av eiendom bør selvsagt kunne nytte sine eiendommer uten alt for store protester fra andre utenforståender og offentlige myndigheter. Slik har det alltid vært i de fleste kommunene – også på Røros. Salg og utleie av hyttetomter er viktig for de som er grunneiere. Hytteeiere betaler ellers vei- og bomavgifter spesielt til beste for fastboende. I tillegg betaler de samme for mange typer kommunale tjenester, som også er nyttig for de fastboende.

Anbefaling

Kommunen bør ikke være for vanskelig/firkantet - og bør heller prøve og komme fram til minnelig løsning som også kan aksepteres av grunneier. Staten har selv brutt sine verneområder blant annet til beste for E6 i Lillehammer kommune. Jeg antar ellers at en totalnektelse kan prøves om rettsvesenet, eventuelt også ved menneskerettsdomstolen. 

Richard Kollstrøm

Oldis snart 92 år med sterk tilknytning til Rørostraktene.

Powered by Labrador CMS