Annonsering  |  Abonnement  |  Om oss  |  Vår historie  |  Kontakt oss  |  Linker
Lokalavisa for Røros i 132 år. 1886 - 2018
Torsdag 4. oktober
 
Kjøp e-avis
Bestille abonnement?

Velg abonnementstype:

Jeg ønsker også abonnement på e-avis (kr 150,–)
Navn:

Adresse:

Postnr.:  Sted:

Telefon/e-post:

Send faktura til annen adresse (f. eks for gave)

 

4. oktober
27. september
Tidligere utgaver
Hent artikkelliste fra arkivet...
 
Søk i Fjell-Ljoms nyhetsarkiv:
 
Den store kirkebyggeren fra Rros
Kirken i Sr-Fron er meget spesiell i sin utforming, og interiret med alter og prekestol (bildet p forsiden) er ogs spesielt og minner mye om Rros kirke.

Svend Aspaas er blitt en sagnomsust kirkebygger. Han har ftt ansvaret for ha satt opp flere ttekantede kirker, blant dem Rros kirke. Tidligere riksantikvar Harry Fett betegnet ham som en betydelig stilskaper og kirkearkitekt.

Tekst: Jon Hsien

Jon Hsien og Tor Indset (foto)
Nrmere underskelser og forskning har nok vist at Aspaas kanskje er blitt tillagt mer betydning enn den han faktisk hadde, men hans medvirkning til byggingen av flere betydelige kirker er likevel urokkelig.
Det var bakgrunnen for at Rros museums- og historielag ville arrangere en studietur for se p noen av Aspaas sine kirkebygg. Ideen kom egentlig fra Ole Christen Haans som dessverre ikke fikk leve lenge nok til oppleve turen som gikk til kirkene i Sr-Fron, Vang p Hedemarken og Stor-Elvdal.
Aspaas var fdt i len i 1736, men kom tidlig til Rros og begynte ved Rros Kobberverk, frst som smedlrling, men ganske fort begynte han med bygging av steinkonstruksjoner. Han ble sett p som en usedvanlig begavet ungdom, med stor innsikt i mekaniske innretninger og forskjellige hndverksyrker. Han ble frst underbyggmester, senere overbyggmester ved kobberverket, fikk videreutdannelse ved verkene i Kongsberg og Falun, og ble tatt undr bergverksdirektr Peder Hiorts beskyttelse. Blant annet skal han derfor ha vrt med p bygge storgrden til Hiort i Engan. Og p grunn av sin forstelse for lse teknisk vanskelige byggeoppdrag, ble han i tillegg engasjert til bygge flere bruer nedover i Gauldalen og i Trondheimsdistriktet, samt damanlegg i Bymarka.
Dette var bakgrunnen for at direktr Hiort engasjerte Aspaas til bli med p fullfringa av Rros kirke. Den opprinnelige murmesteren fra Trondheim, hadde ftt sparken og Aspaas tok over som murmester. Det er ingen ting som tyder p at Aspaas hadde noen innvirkning p arkitekturen og utforminga av kirkebygget. Han ble frst og fremst engasjert for lse problemene med bygge en s stor kirke med hye murvegger og trn. Han utfrte dette med stor teknisk fortstand og innsikt.
Sr-Fron
Det var nok ogs bakgrunnen for at han bare to r etter at Rros kirke sto ferdig ble engasjert til bygge Sr-Fron kirke. Ogs her var det nok andre som sto for formgivingen opprinnelig, men Aspaas, med sin erfaring og kunnskap, hadde nok et ord med i laget for hvordan den endelige utformingen skulle bli nr han tok fatt p murerarbeidet som ansvarlig byggmester. Han fikk da ogs et slvbeger som gave fra bygdefolket som tegn p deres takknemlighet for Froens Hovedkirkes hldige Bygning. Kirken er blitt et blikkfang og blir ofte omtalt som Gudbrandsdals-katedralen.
Vang
Neste store kirkebyggoppdrag for Aspaas skulle bli Vang kirke ved Hamar. Her var arkitekten sognets egen prest og senere prost, Abraham Pihl, en allsidig herremann som i tillegg ble en betydelig vitenskapsmann, klokkemaker og arkitekt. Han utformet kirken, men uten det trnet som kirken har i dag (det kom frst p 1870-tallet). Han var fravrende i lange perioder under byggetiden og da var det Aspaas som hadde det overordnede ansvaret fram til kirken sto ferdig i 1810.
Stor-Elvdal
Alt mens han arbeidet med Vang kirke, tegnet han og laget modell av Stor-Elvdal kirke. Den fikk et sentraltrn som Sr-Fron kirke, men med en ttekantet form som mer lignet p Rros kirke, og delvis p Tynset kirke. Interiret ble langt enklere, men med enkelte elementer som viser innflytelse fra Rroskirken. Kirken ble frst ferdig etter Aspaas dd.
Dette var alts den kirken som Aspaas hadde strst innflytelse p arkitektonisk og interirmessig. Ved nrmere studier viser det seg at kirken har endel lsninger som er blitt kalt for arkitektoniske misforstelser, noe som understreker at Aspaas ikke var noen faglrt arkitekt, og han at nok ikke var den nyskapende arkitekten som mange vil ha ham til vre, men som likevel vil st som en fremragende byggmester for noen av de fineste kirkene som ble bygget p siste halvdel av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. For i tillegg til disse kirkene som medlemmene av Rros museums- og historielag beskte, hadde Aspaas innvirkning p og kanskje mer enn en finger med i byggingen av kirkene i Svatsum, Klbu, Stren og Buvik. Spesielt Stren kirke, nok en ttekantet kirke med sentraltrn. Den sto ferdig ret etter at Aspaas dde, i 1817, og i kirken str Aspaas oppfrt som arkitekt sammen med Lars Forseth.
Arven fra Svend Aspaas ble forvrig delvis frt videre av hans to snner. Peder var med p bygginga av Sr-Fron, og Rasmus Aspaas skal ha vrt med p tegne Tolga kirke.



© Alle rettigheter reservert Fjell-Ljom og AS Avisdrift.
Enhver kopiering av innholdet på disse sidene skal avtales med rettighetshaver.
Webutgaven publiseres av avisas redaksjon i system levert av Maxus Media