Røros-Heimdal 2-1

Lørdag spilte Røros G19 hjemmekamp mot Heimdal på Øra. I 90 minutter holdt rørosgutta publikum på pinebenken. Det var som å se filmen «Alien» første gang. Verst var første omgang.

Som å se «Alien» første gang

De underligste referanser og følelser dukker opp når du står og ser på en fotballkamp. Denne gang var det minner fra Ridley Scotts mesterverk «Alien» som dukket opp. Kampen og filmen starter rolig med at mannskapet flyter gjennom stille rom. Akkurat som de første ti minuttene av første omgang. Så får de ei melding – et varsel.

– Dere må begynne å spille ball!

Mannskapet ignorerer advarselen og blir angrepet av fienden. De kjemper hardt og får til slutt overtaket – tror de. Så vender fienden tilbake styggere og sterker enn noen gang. Bak hvert et hjørne lurer mørke skygger og trussel om både mål og selvmål. 

Én etter én må mannskapet gi tapt. Her skiller kampen seg vesentlig fra filmen, for mens Ellen Ripley blir stående igjen alene, reiser Røros seg som et lag i andre omgang. Fortsatt lurer farene, men nå er rollene snudd. Som Ripley går Røros til angrep på motstanderen, fullt klare over risikoen det innebærer. Selv om udyret klarer å holde seg fast med en scoring mot slutten, kuttes til slutt livslinjen slik at det til slutt slyntes ut i verdensrommet.

Enveiskjøring

Røros og Heimdal ser ut til å være to jevnbyrdige lag. De startet første omgang med spill på midtbanen. Bølging fram og tilbake. Så tok Heimdal mer og mer over til de etter hvert eide omgangen – trodde de.

Her kommer forskjellen i fotballfilosofi inn. Fotball er et spill der du må tenke noen trekk framover. Når du får ballen må du ha en plan A, B og C for hva du skal gjøre med den etterpå. Og du er helt avhengig av at medspillerne – alle 11 – gjør det samme. Hele tida. Når du ikke gjør det får du Røros i første omgang. Mens Heimdal trillet ball og strategisk bygde opp angrepene var svaret fra Røros å banke ballen så hardt som mulig opp på banen og så satse på at noen sprang den i mål. 

I motsatt ende av banen satset de på at forsvaret ryddet opp. Så mens Røros ryddet i eget hus, bygde Heimdal opp angrep igjen og igjen og igjen. Fra det tiende spilleminutt og fram til det 40. var publikum helt sikre på at det første målet ville komme fra Heimdal. I det scoringen kom stod faktisk journalisten og tenkt på akkurat det samme. En lang ball, og et kjapt og enkelt mål av Ebre Emanuel Tomasson Bientie i det 42. spilleminutt endret alt, også synet på valg av fotballfilosofi. Hadde de kontroll over kampen likevel?

Fullstendig forandring

Som sagt virket lagene nogenlunde jevnbyrdige i starten av første omgang. Etter hvert ble det tydelig at rørosspillerne var hakket kjappere, sterkere og mer energiske. Grunnen til at Heimdal eide spillet var at de spilte ball, mens Røros lempet ball.

Det endret seg i andre omgang.

Hva trenere og spiller gjorde i garderoben, er uvisst, men at det fungerte, er beviselig. Plutselig begynte Røros å spille som et lag. Når de i tillegg var kjappere, sterker og mer motiverte, var utfallet forutsigbart: De eide omgangen.

Første mål kom etter bare to minutter. Jonne Mikael Nurmi Danielsen la på til 2-0. Derfra var Heimdal knapt nok over midtstreken før de reduserte til 2-1 i det 57. spilleminutt.

Så startet neglebitingen. Ville Røros klare å holde unna de siste minuttene?

Ingen fare. De fortsatte angrepene akkurat som før. I det 67. spilleminutt dundret de ballen i tverrliggeren så målet ristet. Heimdal forsøkte seg mot rørosmålet, men forsvaret stod fjellstøtt. Dermed endte kampen 2-1 til Røros. Under finner du tabeller med oversikt over spillere, scoringer og gule kort. Nederst serietabellen.