Annonsering  |  Abonnement  |  Om oss  |  Vår historie  |  Kontakt oss  |  Linker
Lokalavisa for Røros i 132 år. 1886 - 2018
Torsdag 3. januar
 
Kjøp e-avis
Bestille abonnement?

Velg abonnementstype:

Jeg ønsker også abonnement på e-avis (kr 150,–)
Navn:

Adresse:

Postnr.:  Sted:

Telefon/e-post:

Send faktura til annen adresse (f. eks for gave)

 

3. januar
6. desember 2018
Tidligere utgaver
Hent artikkelliste fra arkivet...
 
Søk i Fjell-Ljoms nyhetsarkiv:
 
Unik barokkhage kartlegges
Barokkparken slik man mener den s ut. N er arbeidet i gang med sikre informasjonen og finne ut enda mer. Barokkparken er unik bde i norsk og internasjonal sammenheng.(Skisse: Unni Dahl Grue og Bl Landskapsarkitekter as)

Kobberverkdirektr Peder Hiorts barokkpark er unik i norsk og internasjonal sammenheng. N brukes ny teknologi for registrere og kartlegge det unike kulturminnet. Og stadig nye elementer dukker opp.

Tekst og foto: Bjrn Tore Hindklev

Landskapsarkitekt Unni Dahl Grue fra prosjektgruppa Hiort-Engan og landskapsarkitekt Stine Ringnes og landmler Knut Olav Torkildsen fra Feste Landskapsarkitekter brukte flere dager i forrige uke p registreringer og mlinger i den gamle barokkparken i Engan og Galen.
- Det er litt detektivarbeid, og et kjempespennende prosjekt. Kombinasjonen gamle kart og fotografier og ny digital teknologi vil ogs gi oss mange nye svar. Parken er jo helt unik bde i norsk og internasjonal sammenheng. Det er nesten et under at den ikke har blitt inkludert i de nye rammene for verdenskulturminnet, sier de tre.
- At det fins et slikt barokk hageanlegg, som er anlagt p 1700-tallet s langt over havet, er helt unikt, sier Dahl Grue.
- Og nr man i tillegg finner helt nye elementer og opplysninger er det jo ekstra morsomt arbeide med dette, understreker Ringnes.
En underlig skrue
Kobberverksdirektr Peder Hiort ble visstnok kalt en underlig skrue av lokalebefolkningen, og det er ikke til undres over. Hans stadige pfunn, med treskjrte figurer, barokkparken og en bred interesse for kunst, kultur og opplysning gjorde han til en helst spesiell mann i sin samtid. Han ledet en av Europas viktigste bedrifter, p et sted langt oppe i fjellheimen, og var samtidig en forkjemper for at arbeidsfolket skulle lre mer, bde om konomi, landbruk, kultur og alt annet som hadde en betydning i hverdagslivet. Han hadde en sterk sosial profil, i rak motsetning til mange av sine forgjengere.
De store barokkparkene Hirschholm, Fredriksberg og Fredriksborg i Danmark ble anlagt omlag 1720- 40. Midt i Hiortens Kbenhavnopphold.
Hafslund, Jarlsberg og Linderud fra ca 1750 er eksempler p store og tidlige barokkparker i Norge. I perioden 1759-1780 arbeidet han alts med sin egen park, med dimensjoner og et uttrykk som m ha framsttt som helt unikt lokalt, men som ogs m ha imponert de mange norske og europeiske tilreisende som beskte direktren.
Hiort-Engan ligger i Engan og Galen omlag 6 kilometer sydvest for Rros sentrum, med direkte atkomst fra Kongeveien. Peder Hiorts venn, geografen Gerhard Schning beskte Hiort-Engan p en reise i 1793-74 og forteller flgende som gjengitt i Rrosboka side 123:
...man seer her de deiligste, med smukke ranke Birketrr overalt besatte Enge, opryddede, med stor bekostning, fra Tuer og Steene, man seer en regelmessig bygget og vel indrettet Gaard, man seer Marke, paa den ene Siide indhegnede med det prgtigste Steengierde, jeg nogenstede har seet, allerede da jeg saae det, 1200 Alne langt, trukket efter en Snor...
Mler seg med Europa
Det firkantede grdstunet p direktrens sommersted var innrammet av Blstuggu, Gulstuggu og et hus for tjenestefolk, mastu, skjul, fjs, stall og en stor le. Det er hevdet at barokkparken som ble anlagt mellom omlag 1759 til 1780 var bde en hobby for Peder Hiort og et privat sysselsettingstiltak i perioder med stor arbeidsledighet p kobberverket. Barokkparken p Hiort-Engan mler ca 1 km i luftlinje og har utforming og dimensjoner som kan mle seg med kjente barokkparker i Mellom-Europa. Anlegget starter nede ved Glomma omlag 620 meter over havet og stiger omlag 100 meter opp til Kongeveien p 725 meter over havet og videre til saluttbastionen p Fruhaugen. Den ligger p omlag 775 meter over havet.
Tilbake i ntiden finner vi alts to landskapsarkitekter og en landmler p Hiortens gamle tomter. Og mlet er reise tilbake i tid, for f bedre sikkerhet i hvordan parken s ut og hvilke elementer den besto av.
- Hovedarbeidet n er registrere og mle bde sikre og usikre elementer, bde nr det gjelder bygninger, veier og stier, vegetasjon, grfter, murer og andre elementer i parken, forteller Ringnes. Alt mles inn og legges inn i kart. I ettertid vil dette bli sammenlignet med gamle kart og gamle fotografier for sikre best mulig dokumentasjon p det unike kulturminnet.
Nye funn
Og det mest spennende med arbeidet er kanskje at digitalt arbeid kombinert med feltarbeid kan gi nye opplysninger.
- Ja vi finner ut en del nytt, forteller Grue.
- Saluttbastionen p Fruhaugen viser seg vre langt strre enn antatt. I tillegg er veiframfringsanlegget mer omfattende enn tidligere antatt. Veien slynger seg oppover mot bastionen. Det er ogs oppdaget et utsiktpunkt i den andre enden, p den hyeste delen av anlegget. Dette ser ut til ha en direkte parallell til parkens laveste punkt p Ormegga nede ved Glma, fortsetter Grue.
- Vi har ogs registrert noen nye veiakser i anlegget, som gr p skr av de andre, forteller Torkildsen.
- Den ene skraksen s vi helt tydelig i gr, utdyper Ringnes.
Murer, dammer og veier
En steinmur nederst i parken har de ogs funnet ut nytt om.
- Den viser seg vre 230 meter lang, og det er en del utrolig store steiner i den. Den starter lengst sr i parken og dukker opp igjen nesten parallelt med Hiort-kjerka, forteller Grue. De tre har ogs funnet en ny forbindelsesvei ned mot elva, og fiskedammene nede i anlegget er mlt opp og registrert.
- Kanskje, men bare kanskje, har vi funnet to nye fiskedammer. De har ikke riktige ml til vre fangstgraver, og sporene rundt tyder p at dammene kanskje kan ha vrt overbygd med tretak, forteller de tre.
Stinettet nede ved elva er tidligere delvis registrert, men ogs her finner de tre nye elementer.
- Stinettet ved elva strekker seg forbausende langt mot nord, mye lenger enn vi har antatt tidligere, forteller Grue. De tre tror kanskje de har funnet et utsiktspunkt p Ormegga, men her er vegetasjonen s tett at det er vanskelig f det bekreftet i denne omgangen.
Ogs nr det gjelder vegetasjonen har de funnet nye spor.
- Vi har mlt inn mye hegg og rogn i omrdet, og noen av dem har dimensjoner opp mot 15 meter i rota. Det er nesten litt utrolig og helt enormt, forteller Torkildsen. Det er nemlig ogs et spesielt poeng ved Hiortens barokkpark at det ble brukt i all hovedsak lokal vegetasjon til lage en slik type park.
Arbeidet med registrere parken skal n g videre. I frste rekke med systematisere og kvalitetssikre mlingene som ble gjort i forrige uke. Dette vil i resultere i et kart og en plan over hva man vet sikkert og hva man er mer usikker p i forhold til kulturminnet.
Digitalt teknologi
- At vi n kan legge inn informasjon og forskjellige elementer lagvis digitalt gjr at vi ogs kan f en ny forstelse av omrdet, forteller Torkildsen. De moderne digitale hjelpemidlene som landskapsarkitektene bruker kan dermed gi ny informasjon og et helt annet innblikk i barokkhagen.
Under mlingene har ogs GPS vrt et viktig hjelpemiddel nr de tre har beveget seg rundt i barokkparken for registrere bygninger, veier, vegetasjon og andre spor fra 1700-tallet.
Neste steg i arbeidet med sikre kulturminnet er en grov skjtselsplan.
- Denne m igangsettes s snart som mulig, slik at man kan sikre de sporene som er igjen fr de forsvinner helt, sier Ringnes.
- Kunnskapen vi har hatt til n har vi ikke kunne tatt videre uten disse registreringene og mlingene, forteller Grue, som likevel ser at veien videre er lang.
- Neste steg deretter blir nemlig hagehistorisk arbeid, som br gjres p et fagvitenskaplig niv. Her fins det lite ekspertise og lite penger til gjennomfring, sier hun. Det fins ogs andre viktige delprosjekt for sikre Hiortens barokkpark som det nasjonale kulturminnet det er er.
- Det frste er nring, turisme og ferdsel i omrdet. Dette m p plass. Likes er det viktig samle og systematisere bygningshistorien i omrdet, fortsetter Grue.
Alt tar tid og mange av elementene p den videre vandringen er vanskelig og tidkrevende, men de frste stegene er tatt. S fr vi hpe at det er mulig komme i havn med prosjektet som skal berge kulturminnet i Hiort-Engan.
I mellomtiden kan rrosinger og tilreisende beske kulturminnet i sommermnedene og sjl f innsikt i noe som er like spesielt og sregent som gruvebyen p fjellet.

Fakta Hiort-Engan barokkpark
-Anlagt i perioden 1759 1780 av proviantskriver, bergskriver og kobberverksdirektr Peder Hiort (1715 1789)
-Parken ligger i Engan, Tyvold og Galen, omlag seks kilometer sydvest for Rros og mler omtrent 1 kilometer i luftlinje
-Anlegget starter nede ved Glomma ca 620 moh og stiger ca 100 m opp til Kongeveien p ca 725 m.o.h. og videre til saluttbastionen p Fruhaugen p ca 775 m.o.h
-Det ble trolig bare brukt lokal og naturlig vegetasjon i parken, og kalkelskende urter som karve, teiebr, firblad, kranskonvall, turt, kvann og varmekjre lave busker som jomfrurose, mispel og tysbast trives i lia.
-I vre del av lisonen vokser store bestand av hegg og rogn med spredte innslag av osp og gror. Fjellbjrka dominerer i lisonen og furu p de magre elveflatene. Spredte rester av den gamle furuskogen kan sees som enkelttrr og sm skogholt.
-Midtsommers framstr Hiort-Engan p sitt vakreste med fargerike enger av ballblomst, storkenebb og hundekjeks og duft av blomstrende hegg og rogn.



© Alle rettigheter reservert Fjell-Ljom og AS Avisdrift.
Enhver kopiering av innholdet på disse sidene skal avtales med rettighetshaver.
Webutgaven publiseres av avisas redaksjon i system levert av Maxus Media