Språket i NRK

Jeg lovte å komme tilbake til NRK og deres bruk av dialekter, men jeg har utvidet begrepet noe ved å benytte ordet «språk» i stedet for dialekter. I bunn og grunn er det nemlig ingen forskjell på en dialekt og et språk. Om man tar bort språket som utgjør fellesnevneren for dialekten(e), vil sistnevnte framstå som de(t) egentlige språk. Det eneste man kan innvende da, er at dialekten ikke har noe skriftspråk. Likevel har det gjennom tidene blitt laget mange dialektbøker i Norge, der både skriftnorm og grammatikk er presentert. Talespråket (dialekten) oppstod naturligvis først, men et skriftspråk kan igjen føre til at det utvikles et nytt, felles talespråk.

«Mesteparten av talen i NRK i dag er verken nynorsk eller bokmål.» Dette skriver Sylfest Lomheim i sin språkspalte i Klassekampen 9. juni i år. Dette har han nok rett i. Av dette følger at det talemålet vi hører journalistene og nyhetsoppleserne bruke, enten er modifiserte utgaver av opprinnelige dialekter, eller at det er et nyskapt talespråk som bygger på skriftspråkene nynorsk eller bokmål – eventuelt en blanding av disse to. Dette siste føyer seg godt inn under det Lomheim tidligere har uttalt, at vi om hundre år enten har ett felles norsk språk, eller at engelsk har overtatt hele arenaen!

Debatten om bruk av dialekter eller ei i NRK burde – med ovenstående i mente – kunne legges død. Lomheim hevder at i dag er «dialektsekken» i NRK suverent størst. Finnes det ingen retningslinjer i NRK om bruk av en talenorm? Jovisst! Det finnes en liten bok som NRK har gitt ut for nynorsken sin del. Lomheim har vært forfatter, og fra denne gir han flere detaljerte eksempler på hvordan NRK-medarbeiderne skal uttale ord i en normert tale. Over mange år fikk de ansatte i tillegg månedlige brev med retningslinjer for en talenorm. Disse brevene ble også sendt til Språkrådet. Diskusjonen om hva som er standardtale og hva som er dialekt har vært utfordrende også for norskprofessorer.