Sokneprest Harald Hauge. Arkivfoto: Marit Langseth
Smak av minner
Sokneprest Harald Hauge snakker om søtpoteter og minner fra barndommen i Japan i denne ukas prestepreik.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
En dag for ikke så lenge siden fikk jeg servert en middag der søtpotet var en del av måltidet. Idet jeg kjente smaken av de gylne rotfruktene, våknet et barndomsminne i meg. Fra jeg var tre år gammel bodde jeg i Japan, og jeg gikk i japansk barnehage før jeg begynte på skolen. Plutselig så jeg nå for meg en dag da vi var på tur med barnehagen til en gård der vi fikk være med og ta opp søtpoteter. Jeg husket radene med potetplanter, hvordan jorda kjentes mellom fingrene da vi røsket opp knollene, og hvordan vi bakte potetene i en ovn ute på jordet etterpå og spiste ute under åpen himmel.
Det rare med at dette minnet dukket opp, er at jeg også kan huske nokså levende egentlig ikke syntes søtpotet smakte så godt den gangen. Den var litt for søt for meg; bakt søtpotet på japansk maner får dessuten en nesten kremete konsistens, noen ganger på grensen til klissete, og jeg var ikke umiddelbart begeistret, minnes jeg. Men senere fikk jeg mer sansen for ishi-yakiimo som japanerne sier, og i minnet som våknet i meg ved middagsbordet nå nylig gled disse smaksminnene over i hverandre. Søtpotethyppinga med barnehagen ble flettet sammen med den litt større Haralds mauling av bakt imo i ett eneste stort og godt minnekonglomerat. Og alt dette våknet altså i meg fordi jeg kjente smaken av søtpotetstappe ved middagsbordet i Hjulmakerveien på Røros. Hukommelse er en fantastisk sak.
For vi husker jo ikke bare tanker, ord eller bilder. Lukt og smak er også minnetriggere. Duften av en bestemt parfyme, angen av en spesiell slags blomster eller lukta av sjøluft kan bli etterfulgt av et rush av glede eller melankoli, noen ganger uten at vi helt husker hvorfor.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
