Harald Hauge. Arkivfoto: Eli Wintervold
Tid og øyeblikk
Ukas språkspalte, som handler om tid og øyeblikk, har tidligere stått på trykk i Fjell-Ljom den 1. september 2016.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Tiden går, sier vi. Men er det heller ikke slik at tiden kommer? Uansett hva man måtte mene om tidens retning: Det er viktig å være tilstede i øyeblikket. Det er vi da enige om. Eller?
Paradokset er at i det øyeblikk du forsøker å fokusere på et punkt i tiden, da er dette punktet allerede forbi. I glimtet mellom observasjon og refleksjon har øyeblikket allerede blitt fortid. Tilbake står du i nåtida og forsøker å gripe det som ikke lenger er, mer eller mindre tilstede i det som skjer rundt deg akkurat der og da.
Derfor er det også slik at de fleste former for meditasjon har som sitt innsteg at man nettopp ikke skal vurdere de sanseinntrykk man blir utsatt for. Tid og hendelser skal gli gjennom bevisstheten som et perlebånd som glir mellom fingrene dine mens du sitter med øynene lukket. Den kritiske tanke og den aktive deltakelse fordrer en annen sinnsstemning. I det meditative rom er du kun en nøytral og distansert betrakter.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
