Påska varer helt til pinse
Sokneprest Harald Hauge skriver om påska i ukas prestepreik.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Endelig fikk vi feire påske igjen. Etter to år med sosial nedstenging og uten muligheter til å ha gudstjenestelige samlinger i høytiden, kjentes årets påske som den beste utgaven på lenge. Nå kunne vi samles, både i skiløypa, i solveggen, rundt langbordet og i kirkerommene.
Mange av oss har utnyttet alle disse mulighetene til fulle. Jeg tok en opptelling etter den stille uke og noterte at jeg hadde loggført fem skiturer, sju gudstjenester, en quizkveld (inkludert lagseier) i Narjordet, flere gode påskemiddager inkludert ett stykk rituelt påskemåltid med symbolretter og gjenfortelling av både jødisk og kristen påskefortelling, mange bokser god drikke, et uvisst antall Kvikklunsj-striper samt en anelse solbrenthet i panna. Været har vært fantastisk og utsikten fra Fjellkirka på Enarvola var til å miste pusten av.
En av de virkelig fine tingene med å feire påske på Røros er at en fint kan få med seg alt dette på en gang. Vi må ikke velge mellom kirkepåske eller påske i skiløypa. Når gudstjenestene feires på Fjellkirka klokka 13 eller i hovedkirka klokka 18, rekker en fint både skitur og meditasjon over påskefortellingen. Jeg var ikke alene om å skjønne det i år heller; besøkstallene for kirkene i påska 2022 var fullt sammenlignbare med årene før pandemien. Vi er rett og slett tilbake der vi var, og det kjennes mer enn fint.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
