Inntrykk fra en forsoningskonferanse
Sokneprest Harald Hauge skriver om sine inntrykk fra en konferanse om arbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen i ukas prestepreik.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Forrige uke tilbrakte jeg to dager i auditoriet på VID i Oslo. Anledningen var en konferanse om arbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen, den som arbeider med å granske fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner.
Konferansen, ble arrangert av VID Tromsø og Den norske kirke (ved Samisk kirkeråd, Bispemøtet, Mellomkirkelig råd og Kirkerådet) under temaet «Forsoning uten majoritetsbefolkningen?» Vi spurte: Hvordan unngår man at den pågående prosessen reduseres til en sak kun for urfolk og nasjonale minoriteter? Og hvordan kan sivilsamfunnet og utdanningsinstitusjoner bidra til sannhet og forsoning i oppgjø-ret med fornorskningen? Store spørsmål, med andre ord.
Programmet var tettpakket med vel forberedte innlegg og presentasjoner. Jeg telte førti(!) ulike bidragsytere i løpet av to konferansedager; det kanskje aller mest imponerende ved hele arrangementet var at tidsplanen holdt på minuttet hele veien. Det var mye å ta inn, men jeg kjenner meg likevel klar til å dele noen ettertanker allerede nå.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
