Lurer fra Rørosdistriktet
– Blant annet brukt til å skremme bjørn
Luren i Petran bygdemuseum.
Bjørn Aksdal
Det finnes bevart flere gamle lurer fra Rørosdistriktet. En av de lengste lurene, som måler 117 cm, befinner seg på Petran bygdemuseum i Heksemgranda i Haltdalen.
Museet ble bygd opp av brødrene Sven (1895–1971) og Petter
Heksem (1892–1983) og var lenge et privat museum. Bygdefolket bidro til
samlingene ved å gi mange gamle gjenstander i gave, bl.a. denne luren, som har
vært brukt på en av setrene i Haltdalen. I 1973 ble Petran med hus og innbo
forært til kommunen. Selve gården har sin historie helt tilbake til 1450, da
den var den eneste gården i grenda Heksem. Den ble senere oppdelt i fire mindre
gårder.
Museets lur har
en trekjerne som består av to uthula halvdeler som er surret med bjørkenever
for å holde delene sammen. Dette er den vanligste måten å tilvirke en lur. Ved
lydåpninga er nevra festet til treet med små metallstifter. Blåseenden er
utformet uten noen form for tilpasset munnstykke. Det er anslått at instrumentet
stammer fra perioden 1900–1940.
Lurer kan være laget av tre, bark
eller sjeldnere metall, og spilles på samme måte som en trompet ved at leppene
vibrerer mot blåseenden. Melodien framkommer ved hjelp av overblåsingsteknikk,
som får fram ulike deltoner av naturtoneskalaen. Lengre lurer gir flere toner
og større musikalske muligheter.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
