Bildet er tatt før mildværet satte inn. Når kommer sparken igjen til sin rett?Kjetil Folde
Kjetil FoldeKjetilFolde
Publisert
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
På hjemplassen i Hessdalen regnet det mandag 15. desember
2025. I Oslo ble det målt den varmeste
desembernatt noensinne med 8 plussgrader.
Stadig oftere slås nedbørs- og varmerekorder. At klimaendringene
er her, kan det være liten tvil om. Hva som forårsaker dem, er i visse kretser
fremdeles omdiskutert. Derfor skal jeg her bruke plass på konsekvenser- og hva
klimaendringene kan gjøre med oss i hverdagen.
Dette togradersmålet? Er det noe å bry seg om?
Mange tenker at 1,5 til 2 grader gjennomsnittlig varmere
temperatur har lite å si. Mens regnet silte ned over de svarte bjørkeliene- og
snøen gradvis ble til en tynn skorpe i høgfjellet slo det meg at selvsagt kan
det ha stor effekt med nettopp de to gradene.
Hadde det vært to grader kaldere 15. desember 2025 ville nedbøren
kommet ned som bløt snø. Og det er en vesentlig forskjell sammenliknet med
regn.
Forfatteren på ski under en snørik jul i Haltdalen i 1978.Privat
Global oppvarming øker temperaturen og dermed atmosfærens
evne til å holde på fuktighet. For hver grad oppvarming kan luften holde på
omtrent sju prosent mer vanndamp,
Annonse
I stedet for bløt snø ble det «griseglatt» – og det som var
hvit julestemning rant bokstavelig bort. Å ta seg frem med bil ble selvsagt mer
usikkert. Kom vi oss ned i bygda?
Gårdsplassen var en skøytebane. Sparken sto der og hånet meg. (Det blir neppe
bruk for den med det første.)
Og det ser ikke ut til at det blir aktuelt med skiturer i
jula i år, heller. Ski og uteaktivitet
blir selvsagt begrenset når føret er skiftende og sett med manges øyne håpløst.
Dette har selvsagt betydning for folkehelsa. Det er viktig for mange å gå på
ski. Og det er viktig for mange psykisk og fysisk å komme seg ut. Passivitet
takket være ustabilt vær kan derfor gå på folkehelsa løs for den som liker å
komme seg ut på ski.
Det er et sterkt minus for oss som bor på bygda. Var noe
bedre før?
Det finnes værhistoriske kart som viser snødybden før i
tida. For den som orker. På senorge.no går kartet helt tilbake til 1957. Jeg
går inn på datoen 17. desember, altså en uke før julaften. Var det mer snø før?
I årene 1957 til 1970 finner jeg ut at i Hessdalen var lite eller ingen snø på
datoen 17. desember i 1959 og 1966. Ellers er det i denne perioden rundt en
halvmeter – eller mer med snø. Altså stort sett skiføre i jula.
1970-tallet var snørikt med 25 centimeter eller med hele dette
10-året på datoen 17. desember.
Hva med 1980-tallet? To år har lite snø, men det er minimum
25 centimeter. Årene 1984–1986 starter med lite snø i jula. Ellers viser kartet at det
stort sett var skiføre i jula dette tiåret også. Selv husker jeg at vi tidlig
på 80-tallet gikk på ski i november. Men 11. november 1989 gikk jeg på jakt i
støvlene. Var noe i ferd med å skje?
Både ja og nei.
På 1990-tallet er det bare året 1993 som skiller seg ut med
veldig lite snø før jul. En vesentlig forandring i dette tiåret er at
snømengden er betydelig mindre. Ofte rundt 25 centimeter pluss-minus på datoen 17. des.
Altså et betydelig mer usikkert skiføre enn før.
På 2000-tallet blir det en mer markert endring. Det er lite
snø, 25 centimeter eller mindre i årene 2000, 2002, 2006. Mellom 2010 og 2020 er det lite snø
i årene 2012, 2014 og 2018. I de siste fem årene mellom 2020 og 2025 skiller
2021 og inneværende år 2025 seg med lite eller ingen snø. Snødybden varierer
mer fra ingenting til omtrent en meter 17. desember 2016.
Det siste året med mellom 50 og 100 centimeter snø 17. desember var i 2019. Det
er seks år siden.
Oppsummert viser denne statistikken at det var vesentlig mer
snø i perioden 1957 til 1990 på datoen 17. desember. Årene etter tusenårsskiftet fremstår som mer
ustabile. Nedbøren kommer i større grad enn før som regn.
Økende nedbør i form av regn fører selvsagt til mer vann.
Det fører til større utfordringer med drenering. Flom og oversvømmelser er
dessverre blitt et mer vanlig syn mange steder i Norge.
Ras med skiftende temperaturer mellom mildt og kaldt kan
sprenge ut masser på utsatte strekninger. Jeg blir dessverre ikke overrasket om
vi ikke lenge får et nytt stort ras i Svølgja, den beryktede strekningen mellom
Ålen og Haltdalen. Ras har det vært mange av på denne strekningen i de siste
åra.
Uvær vil føre til betydelige utfordringer med tanke på
elektrisitet og strøm, slik som med stormen Amy tidlig i oktober i år. Omsider
ser det ut som at alvoret har gått for folk flest. Mange er mer opptatt av
beredskap på mange plan sammenliknet med før. Men skjønner de at noe ikke blir
som før?
Mindre snø, mer regn, flom og generelt uvær i perioder av
året er i ferd med å bli den nye normalen, sammen med varmeperioder om sommeren
der deler av landet vårt overgår langt sørligere strøk på kontinentet.
Rent globalt viser statistikken at temperaturøkningen på
kloden vår starter på 1980-tallet. Økningen har ulike utslag, ikke alt er like
visuelt synlig. Men de to gradene ble veldig synlig i Hessdalen i midten av
desember 2025 fordi de utgjorde det som utgjør om det er vinter eller ikke.
Mengden regn har økt med om lag 20 prosent. Det er ganske
mye vann. Og mye tyder på at dette er bare starten. Dessverre. Hvis
klimagassutslippene ikke blir betydelig mindre, vil gjennomsnittstemperaturen
etter vår levetid stige med mellom 3,3 og 6,4 prosent. Vi kan alle tenke oss hvilken
effekt dette vil ha på varigheten av vinter med steder.
Den vinteren jeg vokste opp med på 1970- og 1980-tallet vil
aldri komme igjen.
Å ta innover seg at vi må belage oss på tøffere tider med
tanke på vær og klima er ikke det samme som om at du tror på at klimaendringene
er 100 prosent menneskeskapt (selv om mange gjør det).
Rent psykologisk må vi i større grad enn før belage oss på
at jula ikke lenger er 100 prosent garantert hvit. Og at skiene ikke kommer i
bruk før ut på etterjulsvinteren.
Og det andre? Flom, glatte, ras og oversvømmelser og mye
annet «snadder»? Hva gjør vi med det?
Jo … Det handler om at vi i varetar vår egen fremkommelighet og
ikke minst sikkerhet. Og ser forandringene rundt oss uten fornektelsens
skylapper.
