Fjell-Ljom mener:
– Det er grenser for hvor mye skjørost og rømme selv en rørosing kan presse i seg hver uke
MÅTTE STENGE: Lokal Røros åpnet i november 2018 med en visjon om å være et utstillingsvindu for lokalmaten som produseres i rørostraktene. Ni måneder senere måtte butikken stenge dørene.
Marit Langseth
La oss få det mest åpenbare ute av veien først: Ja, Røros er et unikt sted.
Statusen som Norges eneste bergstad, den rikholdige historien og trehusbebyggelsen omkranset av vakker natur gjør Røros til en naturlig magnet for turisme og hytteliv.
Det har i sin tur muliggjort utviklinga av en liten, men svært mektig og vellykket kulturby. Martnan, Elden, Femundløpet, Vinterfestspill, Julemarked og mer til bidrar til å gjøre Røros til Norges suverent beste kulturkommune. Det er ikke unaturlig at det påvirker hva det lokale næringslivet, kanskje spesielt serveringsbransjen, satser på.
Men Røros er ikke bare til for turister og hyttefolk. Det er faktisk over fem og et halvt tusen stykker som bor her året rundt. Og strengt tatt bør vel et hus først og fremst innredes for de som skal bo i det framfor de som besøker det noen uker i året.
Men serveringsbransjen på Røros er ikke først og fremst for innbyggerne. Den er for turistene. Både utvalg og prisklasse er deretter. Misforstå oss rett, Røros er et lite eventyr av et arnested for eksotisk lokal mat og drikke. Men det er grenser for hvor mye skjørost og rømme en person kan presse i seg hver uke. Noen ganger vil man bare ha en helt ordinær biffsnadder og chips. Men den ordinære, hverdagslige retten til en ordinær og hverdagslig pris er vanskeligere å oppdrive enn reinsdyrgulasj og surpøsje.
Også innenfor øvrig handel og vandel er det mer enn nok av interessante nisjebutikker. Men utvalget av helt vanlige, «kjedelige» butikker er ikke like imponerende.
Når aktører innenfor lokalt næringsliv går ut og oppfordrer lokalbefolkninga til å handle lokalt i hverdagen, kan det kanskje være en idé å faktisk tilby de ønskede kundene det de vil ha.
