BOPLIKT VED ARV: Det er temaet Odd Prytz setter flere spørsmålstegn ved i dette leserbrevet. Foto: Cecilie Bergan Stuedal
Om boplikt i Røros Kommune – og spesielt ved arv
Odd Prytz stiller setter flerre spørsmålstegn ved hvor formålstjenlig det er å innføre boplikt ved arv i Røros kommune og viser til egen familie som eksempel, i dette leserbrevet.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Et par år før min far døde ba han oss to barna om en samtale. Foreldrene våre bygde et 1,5 etasjers husbankhus noen år etter krigen. Husbanken den gang ga ikke rom for innredning av den halve etasjen, den sto fortsatt uferdig. Det var trange tider etter krigen, og for å spare ble det gravd kjeller under kun en tredjedel av huset. Resten var ringmur med kuppelstein som fyllmateriale. Det ble spart på alt. Pappa ville så gjerne at huset vårt forble i slekta og ble overtatt av den av oss som ville holde det vedlike og eventuelt senere kunne flytte hit.
Vi ble enige om takstmann. Det ble da til at jeg og min kone overtok og betalte ut husarven til min bror med et lån i Rørosbanken mot pant i eiendommen. Det falt seg slik at jeg ble pensjonert for vel 15 år siden og vi flyttet da til huset på Røros. Vi lånefinansierte utbygging og oppgradering med blant annet etterisolering, nye vinduer, nytt tak, ny drenering og ny garasje. Alt utført av lokale entreprenører.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
