Vi må begynne å spise det vi faktisk kan produsere
Faste Grodt.
Ingrid Hemming
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Norge har satt seg et mål om 50 prosent selvforsyning innen 2030. Det er et viktig mål – ikke minst i en mer urolig verden. Men i debatten snakker vi mest om bønder, tilskudd og produksjon.
Vi snakker for lite om det som faktisk avgjør om vi lykkes:
Hva vi legger på tallerkenen.
I fjellregioner som vår har vi lange tradisjoner for å bruke det naturen gir oss. Gras, beite og robuste vekster har vært grunnlaget for matproduksjonen i generasjoner. Likevel er det i dag ofte importerte varer som dominerer middagsbordet.
Vi spiser ris, pasta og andre produkter vi aldri kan produsere i Norge i særlig grad – samtidig som vi har gode forutsetninger for å produsere bygg, havre, poteter og rotgrønnsaker.
Det er et paradoks.
Hvis vi mener alvor med selvforsyning, må vi gjøre noe ganske enkelt:
Vi må begynne å bytte ut – ikke bare legge til.
Det betyr ikke at alle skal endre kostholdet over natta. Men små valg i hverdagen har stor effekt:
Velg byggris i stedet for ris. Spis mer poteter og rotgrønnsaker. Velg brød og produkter med mer havre og bygg.
Dette er mat vi kan produsere her – også i og rundt fjellregionene.
Samtidig må vi være ærlige: dette kan ikke overlates til forbrukeren alene.
Folk velger det som er billig, enkelt og tilgjengelig. Derfor må hele systemet trekke i samme retning.
Offentlige kjøkken – skoler, barnehager og institusjoner – kan gå foran. Her serveres tusenvis av måltider hver dag. Små endringer der gir store utslag.
Matindustrien og butikkene må også gjøre sitt. Norske råvarer må ikke være et nisjevalg – de må være det naturlige valget. Det betyr god tilgjengelighet, konkurransedyktig pris og produkter som faktisk fungerer i en travel hverdag.
Dette handler ikke om å gå tilbake til gamle dager.
Det handler om å bruke ressursene vi har – på en klok måte.
I fjellområdene har vi store beiteressurser og gode forutsetninger for produksjon basert på gras og robuste vekster. Skal vi ta dette på alvor, må det også gjenspeiles i hva vi etterspør.
Selvforsyning er ikke bare et spørsmål om jordbrukspolitikk.
Det er også et spørsmål om vaner, valg og prioriteringer.
Og det begynner et ganske konkret sted:
På kjøkkenet.
