Formannskapet litt enklere forklart: 

Vil kutte i kommunestyret og sier nei til telemast

Fra barnehageklager til telemaster – kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås navigerer gjennom en lang liste med krevende saker i ukas politiske møter.

Færre politikere, mer søvn for elevene og et kontant nei til telemast i Sevatdalen. Formannskapet og planutvalget på Røros har en fullpakket uke foran seg. Her er oversikten over de viktigste sakene som avgjøres nå.

Publisert

Fjell-Ljom bruker KI til å oppsummere sakspapirene. En journalist sjekker deretter at alt er ok.

Orienteringer

Saken gjelder orienteringer og skal dokumentere presentasjoner og muntlige innlegg i møtet. Det er planlagt to orienteringer: én fra Norbit ved Per Jørgen Weisethaunet fra klokka 09.00, og én om arbeidet med beredskap og kommunens rolle. I tillegg er utvalgslederne invitert inn fra klokka 09.30 for å gi en status på arbeidet som pågår i utvalgene. Saken samler dermed oppdateringer fra både eksterne aktører, kommunen og de politiske utvalgene.

Delegerte vedtak

Saken gjelder en orientering om delegerte vedtak, der kommunedirektøren foreslår at formannskapet tar oversikten til orientering. Oversikten omfatter en rekke underliggende saker, blant annet direktehjemmel til kjøring i Femundsmarka, endret kart for kjøretrase, godkjenning av VAO-plan, serveringsbevilling, stipend til håndverksdager 2026 og tillatelser til avkjøring og påkobling av vann og avløp. 

Den største delen av vedtakene gjelder ulike tillatelser til motorferdsel og transport av materialer i flere områder, blant annet Galådalsveien, Langvika, Molingdalen, Ridalen, Rien, Røros og Vensåsen. Saken er dermed en samlet oversikt over administrative vedtak fattet på delegert myndighet.

Høringer

Saken gjelder en oversikt over innkommende høringer til kommunen siden forrige møte, og kommunedirektøren foreslår at formannskapet tar oversikten til orientering. Tabellen viser hvilke høringer som er mottatt, hvem som har sendt dem, frister for svar og hvordan de er prioritert administrativt. 

Flere høringer er sendt til vurdering hos relevante fagområder, mens noen også er lagt fram for formannskapet. Temaene spenner fra læreplaner, kommuneplan og jernbaneruter til regional utviklingsplan, natur- og friluftstilskudd, konsesjonslov, opplæringslov og fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Saken gir dermed formannskapet en samlet oversikt over aktuelle høringer og videre oppfølging.

Klage på barnehageopptak

Saken gjelder en klage på vedtak om tildeling av barnehageplass i hovedopptaket. Klager fikk ikke oppfylt sitt første- eller andreønske om plass, men ble tilbudt plass i tredjeprioriterte barnehage, Hengfonna barnehage / Gåeblie maanagïerte. Årsaken var manglende kapasitet i de to høyest prioriterte barnehagene. Kommunedirektøren foreslår at klagen ikke tas til følge, og at vedtaket opprettholdes.

Klageutvalget skal vurdere om opptaket og saksbehandlinga er gjennomført i tråd med barnehageloven, forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage og kommunens vedtekter. Barn med rett til barnehageplass har krav på plass i kommunen, men ikke i en bestemt barnehage. 

Tildelinga skjer etter fastsatte opptakskriterier og tilgjengelig kapasitet. Når søkere står likt, prioriteres de etter alder, og det kan også tas hensyn til barnegruppas sammensetning. Kommunen har ikke funnet feil i saksbehandlinga eller regelanvendelsen. Saken har ingen konsekvenser for økonomi, personalressurser eller miljø.

Klage to på barnehageopptak

Saken gjelder en klage på tildeling av barnehageplass i hovedopptaket. Klager fikk ikke plass i verken første- eller andreønsket barnehage og mener informasjonen kommunen ga i forkant av søknadsprosessen var for uklar. I søknaden sto Stenbråttet barnehage som førstevalg, Ysterhagaen som andrevalg og Hengfonna som tredjevalg, sistnevnte etter henvendelse fra kommunen. 

Kommunedirektøren foreslår at klagen ikke tas til følge, og at vedtaket opprettholdes. Kommunen viser til at barn har rett til tilbud om barnehageplass i kommunen, men ikke til plass i en bestemt barnehage. Tildelinga skjer etter opptakskriterier, tilgjengelig kapasitet og hensyn til barnegruppas sammensetning. 

Kommunen erkjenner at informasjonen på hjemmesida kan ha påvirket valgene i søknaden, men mener dette ikke ville endret utfallet fordi det bare var ledig kapasitet i to barnehager. Det er ikke funnet saksbehandlingsfeil som gir grunnlag for å omgjøre vedtaket.

Kan bli senere skolestart på Røros

Saken handler om å gi utvalg for oppvekst i oppdrag å utrede tidspunktet for skolestart ved Røros skole. Utvalget skal vurdere om dagens ordning er hensiktsmessig, særlig med tanke på elevenes læring, helse og søvn. Også konsekvenser for foresatte, ansatte og organiseringa av skolehverdagen skal vurderes. 

Skoleskyss blir et sentralt tema, og dette skal utredes i dialog med AtB. Bakgrunnen er at senere skolestart i andre kommuner har vist positive effekter, særlig for ungdom. Samtidig må eventuelle endringer ses opp mot transport, arbeidstid, økonomi, miljø og kommunens ansvar for et godt og trygt skolemiljø.

Vil redusere antallet politikere

Saken gjelder om Røros kommune skal beholde dagens 27 kommunestyrerepresentanter eller redusere antallet fra neste valgperiode. Kommuneloven krever minst 19 representanter i kommuner på Røros’ størrelse, og en eventuell endring må vedtas innen desember i nest siste år av valgperioden.

Så mye kan kommunen spare

Dagens antall: 27

Forslag: Inntil 21

Innsparing: Opp mot 240.000 kr.

Administrasjonen har lagt fram et kunnskapsgrunnlag som belyser økonomi, representasjon og styringsevne. En reduksjon vil gi lavere utgifter til møtegodtgjørelse, med beregnede innsparinger fra om lag 60.000 kroner ved 25 representanter til nær 240.000 kroner ved 19. 

Samtidig kan færre plasser svekke mangfoldet og gjøre det vanskeligere for små partier å bli representert. Vurderinga handler derfor om balansen mellom demokratisk bredde og kostnadseffektiv drift. Kommunedirektøren mener 27 representanter ikke lenger er nødvendig, og anbefaler et kommunestyre på inntil 21 medlemmer. Saken fremmes uten forslag til vedtak, og en eventuell reduksjon kan også kreve justeringer i utvalgsstrukturen.

Brukte 6,8 millioner mindre enn budsjett

Saken er den månedlige rapporteringa til formannskapet om lønns- og innleiekostnader, slik kommunestyret tidligere har bedt om. Rapporten for februar 2026 viser netto lønnskostnader per virksomhet, kjøp av tjenester i helse og omsorg og stillinger som er unngått eller utsatt. Samlet lønnsbudsjett hittil i år er 89,7 millioner kroner, mens regnskapet er 82,9 millioner, et avvik på 6,84 millioner i pluss. 

De største avvikene finnes blant annet innen institusjonsbaserte tjenester, helse og brann og beredskap. Innen helse og omsorg viser oversikten kjøp fra private på 1,45 millioner i virksomheten Helse og 3,52 millioner i hjemmebaserte tjenester.

 Kommunedirektøren understreker at sistnevnte i hovedsak gjelder kjøp fra Optimus og BPA, ikke ordinær innleie. Oversikten over unngåtte og utsatte stillinger viser seks ledige stillinger i stab og støtte, blant annet HR, IT-konsulent og folkehelsekoordinator, tilsvarende 3,5 utsatte årsverk. Rapporten sammenlikner også tallene med 2025 og viser at lønnsnivået påvirkes av lønnsoppgjør og pensjonskostnader i år.

Planutvalget

Delegerte vedtak

Saken gir utvalg for plansaker en samlet oversikt over delegerte vedtak fattet av kommunedirektøren etter plan- og bygningsloven, og foreslås tatt til orientering. Oversikten omfatter en rekke byggesaker, blant annet tillatelser til rehabilitering av pipe og skorstein, avløpsanlegg, reparasjon etter brann, bruksendring, telekommunikasjonsanlegg og oppføring eller riving av bygg. 

Den inneholder også flere ferdigattester for fritidsboliger, uteplasser, avløpsanlegg og tekniske tiltak. I tillegg er det registrert avslag på søknad om fradeling av våningshus og dispensasjon for redskapsbod, samt vedtak om retting og tvangsmulkt. Saken skal gi politikerne innsyn i administrativt fattede vedtak.

Nei til telemast i Sevatdalen

Saken gjelder søknad fra Pro Invenia AS på vegne av Lyse Tele AS om dispensasjon for å sette opp en telekommunikasjonsmast med utstyrshytte på Plassegga i Sevatdalen.

 Masta er planlagt rundt 44 meter over terreng og ligger i et LNFR-område nær Vinterleden, som er del av verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen.

 Kommunedirektøren foreslår å avslå både dispensasjonssøknaden og selve byggesøknaden. Begrunnelsen er at tiltaket vil få stor og varig visuell påvirkning på et sårbart natur- og kulturmiljø, og at det vil svekke opplevelsen av Vinterleden og landskapet rundt. Byantikvaren og Trøndelag fylkeskommune frarår tiltaket og mener alternative plasseringer er for dårlig utredet. 

Kommunen viser til at hensynene bak LNFR-formålet og kommuneplanens bestemmelser om landskap og kulturmiljø vil bli vesentlig tilsidesatt. Selv om bedre mobildekning er en fordel, mener kommunen at ulempene er større. Vilkårene for dispensasjon anses derfor ikke oppfylt.

Klage på vedtak i Litjmolingdalen

Saken gjelder klage på kommunens vedtak om retting og tvangsmulkt for ulovlige tiltak på gnr 128 bnr 1 i Litjmolingdalen. Kommunen har pålagt fjerning av vindgenerator, batteribygg, fundamenter og tekniske installasjoner, samt tilbakeføring av området til mest mulig naturlig terreng. Fristen er satt til 1. oktober 2026.

Klager mener fristen er for kort, arbeidet for omfattende og vedtaket uforholdsmessig. Kommunedirektøren vurderer at tiltakene er ulovlige, at saken er tilstrekkelig opplyst og at klagen ikke tilfører nye opplysninger av betydning. Vedtaket foreslås derfor opprettholdt, og saken sendes videre til Statsforvalteren for endelig behandling.

Nei til anneks ved Olavsgruva

Saken gjelder klage på kommunens vedtak fra 22. januar 2026 om eiendommen EF43 Olavsgruva i Gruvveien 742. Kommunen ga tillatelse til bruksendring i eksisterende fritidsbolig, men avslo dispensasjon for anneks, ombygging av hovedbygning og parkeringsplass på terreng. Tiltakene ville økt samlet bruksareal fra om lag 121 til 156 kvadratmeter, mens kommuneplanen tillater maks 120 kvadratmeter per tomt. 

Klager mener kommunen har utredet saken for dårlig, praktisert regelverket ulikt og lagt for stor vekt på arealoverskridelsen. Kommunedirektøren mener saken er godt nok opplyst, at tidligere vedtak i området ikke er sammenliknbare fordi de bygger på eldre planverk, og at dispensasjon vil svekke kommuneplanens styringskraft. 

Byantikvaren og Trøndelag fylkeskommune støtter avslaget, blant annet av hensyn til landskap og verdensarvverdier. Kommunedirektøren konkluderer med at vilkårene for dispensasjon ikke er oppfylt, og foreslår at vedtaket opprettholdes og saken sendes Statsforvalteren.

Powered by Labrador CMS