Hva vil vi med sentrum i Ålen?

Slik kan en nybygd utgave av Ålentorget se ut.
Publisert Sist oppdatert

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er nå ei stund siden det ble kjent at Coop Oppdal, som er selskapet samvirkelagene i Holtålen er tilknyttet, vil legge ned butikken merket Marked og heller gå over til Extra da dette konseptet skal være bedre tilpasset kundegruppen i Ålen. Siden har det vært stille – helt til pressekonferansen i forrige uke.

Nå er det viktig at det settes av tid slik at spesielt de berørte og befolkningen generelt får komme til orde; de som skal leve med løsningen som velges i mange tiår framover.

Området som omfatter samvirkelaget, restauranten Meltems og Ålentorget er den viktigste møteplassen for innbyggerne i bygda. Det er her vi handler det vi kan handle lokalt, det er her vi møtes både i sorg og i glede, og det er her vi møtes både formelt til møter og uformelt over en kaffekopp. Slike møteplasser er et viktig lim i lokalsamfunnet og fungerer best når de er planlagt og tilrettelagt for det formålet.

Velkjente eksempler på kjøpesenter er både Domus på Røros, Trontorget og butikksenteret Coop Oppdal har på Tynset. Slike senter kjennetegnes av at folk flyter mellom de ulike butikkene. Ålentorget er også et butikksenter, dog i miniatyr. Senterfunksjonen fungerer slik at de som skal innom biblioteket eller til frisør eller innom Sparebank1 SMN, også stikker innom blomster- og gavebutikken Atelier Fjellpryd, Kaffekråa eller husflidslagets utsalg – og vice versa.

For denne type næringsliv som vi i dag har i Ålentorget, er det for noen denne lille myldringen som skal til for at det er økonomisk forsvarlig å holde dørene åpne. Å røre ved dette med å dele opp funksjonene på flere etasjer, kan få alvorlige konsekvenser for mangfoldet av tilbud som i dag balanserer på en økonomisk knivsegg, enn si for nyetableringer. De må ikke havne avsides i en andreetasje der publikum må opp via et trapperom. Om et nybygg i tillegg vil bety økt husleie, er jeg redd mange vil takke for seg.

Før det settes punktum for denne saken, er det mange forhold som må drøftes. Da er det lettere å støtte opp om det alternativet som blir valgt.

Denne diskusjonen må være grunnlagt på transparens; det vil si at fakta som ligger bak vurderingene må være åpne og ærlige. Jeg har allerede fått med meg at mange stusser på at Ålentorget er i en dårlig forfatning. Alle hus må vedlikeholdes skal de holde, men utover det?

INNLEGGSFORFATTER: Arvid Bårdstu.

Og hva mener Coop Oppdal med konseptet Extra? Betyr det at disse klossene av noen bygninger som spretter opp både her og der i landet vårt er tegnet en gang for alle og må være slik? Når de eksisterende butikklokalene i Ålen ikke er egnet for dette konseptet, hva er det som er galt? Og er det ikke mulig å tilpasse disse lokalene på noen som helst måte?

Dessuten er det i praten folk imellom mange som uttrykker forbauselse over at Ålentorget ikke kan gjenbrukes og at det allerede har hatt sin levetid. Dette til tross for at gjenbruk i vår tid er et honnørord. Gjenbruksloftet på samvirkelaget er i så måte et eksempel på dobbel honnør – det er basert på ulønnet frivillighet og de gir i tillegg bort det de har gratis. Men de må naturligvis betale husleie til Coop Oppdal.

Coop minner oss stadig på at det er «litt mitt» også. Jeg har vært medlem i femti år. Først i Ålen Øvre Forbruksforening, som var ganske mye mitt. Så ble det Ålen S-lag, som fortsatt var mye mitt, men likevel litt mindre. Nå er vi en del av Coop Oppdal. For dem er det mer krevende å sørge for at vi som kooperatører føler at det fortsatt er en del mitt sitt. Hvor mye mitt det blir i fremtiden, er det den videre prosessen som vil bestemme.

I slike saker er det mange hensyn og ønsker som skal forenes. Det er ikke bestandig enkelt. Det hjelper å ta tida til hjelp, la ting modnes, la spørsmålene som henger i lufta, bli tatt ned. Det er heller ikke farlig – eller vanskelig – å få hjelp fra fagfolk. På Gløshaugen i Trondheim sitter de som har mest erfaring og dessuten har tilgang på metervis med oppsamlet kunnskap om tettstedsutvikling. De vet hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Så kan man til slutt lande på det som er det beste kompromisset mellom mange behov og ønsker.

Sett i gang prosess!

Powered by Labrador CMS