– Har brukt hele vinteren til å øve

– Jeg vet ikke hvordan jeg koker pasta, sier Ine Andrea Borgos Ryen mens hun rører rundt i ei rykende gryte full av vann og pasta, plassert oppå et stormkjøkken.

Sammen med Astrid Emilie Velzen og Oda Rennemo Kjelsberg står hun under et provisorisk tak – en presenning som gjør at de akkurat kommer seg unna regnet – og lager en fullverdig måltid utendørs.

– Det er bare å koke til det er ferdig, svarer Lise Birkeland Velzen, som instruerer jentene i matlaging.

Utendørsmåltidet

Tirsdag kveld suser det godt i de tre stormkjøkkenapparatene som står plassert utenfor speiderhuset på Øya. Speiderpatruljen Ugle, som i tillegg til Astrid Emilie, Oda og Ine består av Ayla Engerbakk fra Engerdal, er i full gang med å øve til NM, der mat og hygiene er én av flere konkurranser. Under NM skal de lage et to-retters måltid, og det skal ha "patruljesærpreg", ifølge reglene. All matlaging skjer naturligvis utendørs i kjent speiderstil. Derfor er det viktig å øve på hygienen også. I kveld trener de på signaturmåltidet – pasta med laks – med tilhørende dessert. Så i kjeler og panner kokes epler, karamelliseres sukker og nøtter, freses grønnsaker og stekes fisk. Lufta fylles med en blanding av lukta av kanel, brente nøtter, stekte gulrøtter og etter hvert den umiskjennelige lukta av hav.

– Mmm, det var skikkelig godt, sier de voksne, som har store vanskeligheter med å sette fra seg bollen med karamellisert sukker og nøtter.

Ungdommene griper inn og gir tydelig beskjed om at nøttene hører til desserten, og den serveres først når hovedretten – med ernæringsmessig riktig blanding av fisk, grønnsaker og pasta – er servert og fortært. Selvstendighet er visst noe de lærer i speiderbevegelsen.

Øvd i hele vinter

Det er langt fra hvert år at ei patrulje fra Røros gjør det så godt i konkurransene at de går videre.

– Men i år har vi klart det, sier speiderleder Velzen med en viss stolthet i stemmen.

Veien til NM går via konkurranser mot andre patruljer i Hedmark krets, som Røros speidergruppe hører til.

– Hvert år i mai, er det en konkurranse innad i kretsen om hvilke patruljer vi får sende til NM, forklarer Velzen.

Både Astrid Emilie, Oda og Ine var med på konkurransen i fjor.

– Da klarte de nesten å komme til NM, men deltakelsen førte til at de ble veldig motiverte, og nå har de brukt hele vinteren til å øve på ulike ferdigheter. Dermed kom de på andreplass under årets kvalifiseringskonkurranse, som gir dem en plass i NM, sier Velzen.

Under NM vil de møte omkring tusen speidere fordelt på hundre andre patrujer i vennskapelig konkurransen om å bli Norges beste speiderpatrulje.

10.000 speidere på ett sted

NM på Hadeland blir langt fra den siste leiren speiderne fra Røros skal til i løpet av året.

– Nå har vi egentlig tatt sommerferie, og aktivitetene i Røros Speidergruppe starter opp igjen først i august, men 5. til 12. juli arrangeres landsleir på Gjøvik, og dit skal vi, sier Velzen.

Dermed drar de 22 av de 38 medlemmene i speidergruppa i vei for å være sammen med 10.000 andre speidere i ei uke.

– Det er første gang de to speiderforbundene KM og Norsk speiderforbund slår seg sammen om å arrangere leir. Det er derfor det blir så mange, forklarer Velzen.

For de som er interessert i å se hva speiderne på Røros egentlig driver med, er det én enkel måte å gjøre det.

– Det er bare å møte opp på ett av møtene vi har på Øya, sier Velzen.

Hva vil dommerne si?

Under NM blir jentene testet på mange områder i tillegg til matlaging og hygiene. Klima og miljø, der de får prøvd sine kunnskap om natur, klima, miljø og bærekraft, er en annen øvelse. God, gammeldags orientering med kart og kompass, er en tredje. Totalt er det seks oppgaver som står på lista foran årets NM, men arrangøren lover at det blir flere enn det. Blant annet får de poeng for organisering av teltplassen og hvor ryddig teltet er.

Under det provisoriske taket har jentene allerede begynt på desserten.

– Er den godkjent?

– Ja, den var ganske god, sier Oda til nikk fra de to andre.

– Hva tror dere dommerne på NM vil si om retten.

De begynner å le.

– Vi får bare vente og se, sier hun lurt.

For øvrig ble Ines pasta helt perfekt – naturligvis.