Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
På Fruhaugen i Galåen lokker utbygger med drømmen om en bærekraftig
hytte. Det er en grønnvasking av at uberørt natur og store karbonlagre blir bygget
ned – som tvert imot vil føre til store ødeleggelser og CO₂-utslipp.
Vi er midt i en klimakrise etter flere hundre
år med kynisk rovdrift på naturen. Dokumentaren «Oppsynsmannen» med Bård Tufte
Johansen på NRK viser en svært skremmende nedbygging av norsk natur. Sentralt
i denne dokumentaren er også hytteutbygging.
Ved hjelp av satellittbilder og kunstig
intelligens, har NRK kartlagt
44.000 inngrep i norsk natur de siste fem årene. Kartleggingen viser at vi i
snitt ofrer 79 kvadratmeter uberørt natur hvert minutt. En tilsvarende studie
fra Miljødirektoratet viser at det i perioden fra 1990–2019 ble bygget ned hele
1.500 kvadratkilometer norsk natur. I snitt gir dette en nedbygging av norsk
natur på 50 kvadratkilometer hvert år, tilsvarende 7.000 fotballbaner. En
kartlegging av SSB viser at fritidsboliger står for rundt en fjerdedel av
nedbygging av natur de siste ti år.
Nedbygging er ikke bare et problem i seg selv. Uberørte arealer inneholder nemlig store mengder lagret karbon i
vegetasjon og jord, da planter og trær tar opp CO₂ fra atmosfæren og
binder karbonet gjennom fotosyntesen. Karbonet bindes i jorden og lagres når
planter og dyr dør. Og når jord, trær og andre vekster blir fjernet eller
flyttet i forbindelse med bygging, kan store deler av det lagrede karbonet i
naturen frigis til atmosfæren. Kartleggingen til Miljødirektoratet viser at
denne nedbyggingen i perioden 1990–2019 førte til et gjennomsnittlig årlig
utslipp av klimagasser på om lag 2,1 millioner tonn CO₂. For å sette
dette tallet i perspektiv, så tilsvarer det 477.848 flyturer tur-retur Oslo-New York
for en familie på fem – hvert år. I tillegg til klimagassutslipp ved
nedbygging, reduseres muligheten for fremtidig opptak av CO₂ på
disse arealene.
Bærekraft handler kort og godt om at vi ikke skal
bygge ned ressurser for fremtidige generasjoner, men at vi skal forlate jorden
i samme – og helst i bedre – tilstand enn den er i dag. Bærekraftsmålene som
omhandler klima og miljø danner grunnlaget for å nå de andre av FNs bærekraftsmål.
Skal vi bygge bærekraftig, er første prioritet at uberørt natur ikke ødelegges.
For det som er fakta, er at vi lagrer enormt mye mer CO₂ i
bakken enn det planter og trær klarer å ta opp gjennom fotosyntesen når oksygen
produseres.
En studie (Crowther m. fl. Science 2019) og rapport fra
Norsk institutt for naturforskning (NINA), viser at Norge er et av områdene i verden
som lagrer mest karbon i
bakken, og at Norge står for cirka 18 promille av verdens karbonlager, og det med en
landmasse som tilsvarer sju promille av jordoverflaten. De største områdene med
karbonlagring i Norge er myr og skogsareal, etterfulgt av jordbruksarealer. Og
på Fruhaugen er det ikke annet enn skogareal med varierende bonitet og enkelte områder
med myr.
Tiltakshaver av det planlagte hyttefeltet på Fruhaugen beskriver prosjektet som et nytenkende og bærekraftig
miljøprosjekt som skal spille på lag med naturen. Flere lokalpolitikere og
andre forkjempere for prosjektet har latt seg lure av denne grønnvaskingen av
prosjektet.
For er det i hele tatt mulig med bærekraftig
hytteutbygging? Er det bærekraftig at alle i Norge skal ha to boliger? Nei, det
er ikke bærekraftig. En hytte er en absolutt luksus som overhodet ikke er
forenlig med bærekraft. Ser vi på totalen, er det ikke bare selve hytta, med
tilhørende veier, infrastruktur for strøm, vann og avløp, som er et problem for
bærekraft. Det er også mange andre forhold som spiller inn.
Her kan vi nevne:
- Kjøring til og fra hytta med tilhørende utslipp og
slitasje av veianlegg.
- Økt kraftetterspørsel, som blant annet medfører økt utbygging av blant
annet vindmøller på land som ødelegger naturen mer enn selve hyttebyggingen.
- Økt
utbygging av infrastruktur for
vann og avløp i kommunene.
- Nye
og større servicebygg i
kommunen for å mette hyttefolket.
- Økte helsetjenester for å ta seg av syke og skadde hyttefolk.
Tiltakshaver på Fruhaugen hevder at dette
prosjektet vil ha langt lavere CO₂-avtrykk og skal være mer
bærekraftig enn andre regulerte hyttefelt i kommunen. Hus og hytter i Norge
bygges stort sett av trematerialer og har lavere klimagassutslipp enn for
eksempel et bolighus i Danmark, som ofte har yttervegger av mur og teglstein.
Men selv om hytter i Norge generelt har materialer med lave utslipp, er det
fremdeles mulig å kutte utslippene.
De største utslippene til materialer på en hytte er
betong til fundamenter og gulv på grunn. Her er det mulig å bruke miljøvennlig
betong (CEMIII-betong) slik at utslippet blir redusert med cirka 65 prosent sammenlignet
med tradisjonell betong. Dessverre er denne betongen betydelig dyrere og
foreløpig kun tilgjengelig i de største byene. I tillegg ser vi at
privatpersoner, selv om de er miljøbevisste, som regel velger de billigste
materialene når de skal bygge.
For at materialer med lavt utslipp skal benyttes, må
det myndighetskrav på plass. Tiltakshaver er inne på noe når han sier at de
ønsker å kutte CO₂-avtrykket ved å bygge hytter med mindre areal,
som er den enkleste og beste måten å kutte utslipp på. Men selv om hyttene har
mindre areal, er det fremdeles betydelige utslipp i forbindelse med utgraving
av tomt, veier og infrastruktur.
Å kalkulere klimagassutslippene fra selve hytta er veldig enkelt. Ved maksimal utbygging for alternativ 1 – boliger,
hytter, hotell og restaurant – vil klimagassutslippene fra materialer til
byggene ligge på ciek 1.300 tonn CO₂. Da har jeg lagt til grunn et
snitt på 160 kilogram CO2e/m² BRA for fasene A1-A6, noe som bør
være lett å oppnå.
Men å kalkulere det totale klimagassutslippet – når vi tar
med utslippene til utgraving av tomt, veianlegg og infrastruktur, forringelse
av områder grunnet grøfting og dreneringer – er mer vanskelig. Her er det
avgjørende å vite nøyaktig type
grunnforhold, og hvor mye klimagasser som er lagret i bakken.
Tiltakshaver har
i planene lagt hytter rundt et tun og spredd tunene ut over et stort område,
og med omfattende veianlegg og grøfter for infrastruktur. Tiltakshaver påstår
videre at dette prosjektet med hytter og næringsvirksomhet er mer bærekraftig
og miljøvennlig enn andre eksisterende hyttefelt i Røros – og det er en kraftig
udokumentert påstand.
Firmaet Natur og samfunn har kartlagt området på Fruhaugen
på oppdrag fra tiltakshaver. Her har de beregnet klimagassutslippet som følge
av nedbygging av naturen til nesten 3.400 tonn CO₂. Det totale
utslippet for bygningsmassen og nedbygging av naturen blir da cirka 4.700 tonn
CO₂. Det tilsvarer hele 1.069 flyturer tur-retur Oslo-New York for en
familie på fem. Det er ikke bygningsmassene som utgjør de største utslippene på
Fruhaugen, de utgjør kun 28 prosent av utslippene.
Så hvordan kan da dette
prosjektet være et bærekraftig miljøprosjekt?
At dette prosjektet på Fruhaugen er blitt
fremstilt som et bærekraftig prosjekt av tiltakshaver er
helt feil, og det er alvorlig at bærekraftsbegrepet blir brukt til å villede
uvitende politikere og
andre interessenter. For når vi hører at noe er bærekraftig, ja da må det jo
være bra. En slik feilbruk av ordet bærekraft er en like ille grønnvasking som
alle andre hytteprosjekter som bygges i uberørt natur.
Dersom tiltakshaver er så miljøbevisst som han påstår,
burde han ha kjøpt et nedlagt steinbrudd og transformert dette arealet til et
vakkert område med ny vegetasjon. Tilnærmet ingen klimagassutslipp fra lagret
karbon, området blir tilført ny vegetasjon, og området blir et positivt bidrag.
Da kan jeg være med på en tilnærming til bærekraftig hyttebygging.
Selv om det ikke er bærekraftig å ha hytte, ligger det i folkesjela til Ola og Kari Nordmann. Mange av oss har
veldig lyst på hytte – og det forstår jeg. Men kommunene må kreve at
eksisterende hyttetomter er ferdig utbygd før nye tomter blir tillatt. Ved
behov for nye tomter, må disse bli lagt til allerede eksisterende hyttefelt ved
fortetting av området. Her er det allerede utbygd veier og infrastruktur, og
både natur og dyreliv er allerede ødelagt.
Men jeg kan ikke understreke nok
hvorfor nye tomter ikke må bli lagt til myr eller skogsområder med mye lagret
CO₂. Røros kommune skriver selv i sin egen klimasårbarhetsanalyse
under punkt 5.1.6 Vurdering av hyttenæringen:
«Den enorme utbyggingen av
hytter og annen arealbruk, gir i seg selv store utslipp. Ett av svarene på våre
klimautfordringer er å ikke bygge ned natur.»
Dagens utvikling av fritidsboliger er, ut ifra de
klimapolitiske rammene, preget av mangel på oppmerksomhet og mangel på
kunnskap. Og ikke minst av private interessers makt.
Mens du har lest dette leserinnlegget, har cirka 711 kvadratmeter norsk natur blitt ødelagt, og 36.058 kilo CO₂ har blitt sluppet ut i
atmosfæren fra ødeleggelser i norsk natur. Det tilsvarer 8,2 flyturer tur-retur Oslo-New York for en familie på fem.
Nå må våre kjære lokalpolitikere våkne og
stanse nedbyggingen av norsk natur, gjøre det de skriver i sin egen klima- og
miljøplan, og ivareta lokale bønder og fastboende sine interesser og fremtid i Galåen.
Kildehenvisninger:
NRK: NRK avslører: 44.000 inngrep i
norsk natur på fem år – Dokumentar
Røros kommune: Klima og miljø – Røros kommune
(roros.kommune.no)
Miljødirektoratet: Bygging på nye arealer fører til
økte klimagassutslipp – Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
The global soil
community and its influence on biogeochemistry (Crowther m. fl. Science 2019)
Norsk institutt for
naturforskning (NINA): Carbon storage in Norwegian
ecosystems (revised edition) (nina.no)
Flyturer t/r Oslo-New
York er kalkulert med utslippskalkulatoren til SAS med kabinfaktor på 75 prosent
Vedlegg til høring om
Fruvollen: SOURCE godkjent prosjektbeskrivelse
Vedlegg 8 til høring om Fruvollen: Vurdering av naturmangfold av Natur
og samfunn
