– Sykehuset ville ikke bestått uten hans innsats

Jeg har ofte tenkt at jeg kunne ha skrevet en roman om min tid på Røros sykehus, først som turnuskandidat og senere som assistentlege på Kirurgisk avdeling. Hovedpersonen i den romanen skulle vært Jarle Vormdal. Jeg har senere tenkt at han nesten ofret livet for sykehuset og jeg er overbevist om at sykehuset ikke ville ha bestått i dag uten hans innsats.

Vi er på slutten av 70 tallet, i en tidsperiode hvor leger på små sykehus hadde en ekstrem vaktbelastning. I min periode på sykehuset gikk Jarle Vormdal todelt bakvakt. Det vil si at han hadde vakt annethvert døgn. Ikke nok med det. Fordi han hadde fødselshjelp som spesialitet ble han ofte også tilkalt utenom ordinær vakt. På dette området var han meget dyktig. Jeg har et sterkt minne om at han forløste tvillinger som lå på en slik måte i livmoren at det egentlig skulle være umulig å føde på vanlig måte, lærte jeg senere. Det gikk bra.

Minnene strømmer på. Vi er i en annen medisinsk tidsalder, lenge før man kunne gjøre ultralyd av gravide. Jeg assisterte Jarle Vormdal ved et keisersnitt hvor han etter å ha fått ut den første ungen plutselig sier: «Nei, her var det jammen en til». Da besvimte den vordende far som bivånet det hele.

Som turnuskandidat assisterte jeg han under en operasjon hvor en urinleder fra nyre ble kuttet av ved et uhell og han spurte meg: «Hva gjør vi nå, Frode?». Jeg måtte da diskre minne om at jeg bare var turnuskandidat. Han løste det problemet også. Han var en meget dyktig kirurg og vi må huske at man på den tiden gjorde operasjoner på Røros sykehus som man i dag bare gjør på spesialavdelinger. Det var et tredelt sykehus med både fødeavdeling, kirurgisk og medisinsk avdeling. Det betydde at man måtte ha kompetanse også utover egen spesialitet. Jarle Vormdal behersket også denne utfordringen.

Jeg minnes han som engasjert og travel med nesten umenneskelige oppgaver, men allikevel positiv og støttende til en ung og usikker lege som hadde en bratt læringskurve på Røros sykehus.

Når jeg nå ser tilbake på et langt doktorliv så minnes jeg noen leger som har betydd spesielt mye for meg. Jarle Vormdal er en av disse. Fred ved hans minne.