Gir elevene økonomisk førstehjelp før voksenlivet smeller

Samfunnets økonomiske virkelighet endrer seg raskere enn hva skolens læreplaner alene klarer å fange opp. Dette merker de ansatte i RørosBanken hver eneste dag. De ser i økende grad hvordan ubevisst kredittbruk, store billån og manglende planlegging slår beina under ungdom som skal etablere seg.

For å møte denne utfordringa har banken tatt initiativ til et utvidet samarbeid med Røros videregående skole. Målet er å ruste elevene til å bli fornuftige pengebrukere før de juridiske og økonomiske forpliktelsene låser dem som 18-åringer. 

En dyr verden venter

Rektor ved Røros videregående skole, Martin Løvø, forteller at personlig økonomi er tungt forankret i de nye læreplanene i flere fag, og at skolen takket ja med stor entusiasme da banken foreslo prosjektet.

– Det handler jo om voksenlivet, det å ta ansvar og få kontroll over eget liv. Det er utrolig viktig. Det er mye fristelser der ute og et konstant kjøpepress. Selv små lyster som gjentas ofte, blir fort dyrt i lengden, forklarer rektoren.

Rådgiverne Elisabeth Solheim, Jørn Andre Sevatdal og Hanne Mette Strand fra RørosBanken poengterer at ungdom i distriktet står overfor en markant annerledes økonomisk overgang enn jevnaldrende i de store studentbyene.

– Mange ungdommer på Røros bor hjemme i et trygt og oversiktlig miljø. Likevel må de ofte flytte ut tidlig for å studere, og møter da kostnadene ved å bo alene som 18–19-åringer. Det gjør det ekstra viktig å komme i gang med planlegginga tidlig, sier kunderådgiver Elisabeth Solheim i RørosBanken.

Banken advarer om at skaden allerede kan ha skjedd hvis de først møter ungdommen når de har fylt 19 år. Når myndighetsalderen nås, åpner kredittmulighetene seg for fullt, og kommersielle aktører kaster betalingsløsninger og egenkreditt etter de unge forbrukerne. 

Foreldre kan ikke lenger hjelpe

Et sentralt og viktig budskap i foredraget er endringa i foreldregenerasjonens mulighet til å bistå økonomisk. Der besteforeldrene opplevde en enorm boligopptur og bygde eneboliger til 300 000 kroner som i dag er verdt fem-seks millioner – sitter ikke foreldrene til dagens unge i samme posisjon.

– Dagens foreldregenerasjon har ofte store, egne lån å håndtere, og ting har blitt betraktelig dyrere etter pandemien. Uten mulighet til drahjelp hjemmefra, blir egen sparing og kapitalbygging helt avgjørende, understreker Solheim. 

Svaret er enkelt, men krystallklart: Du må spare. 

– Skal du kjøpe bolig, må du ha egenkapital. Hovedregelen er minimum 10 prosent av kjøpesum, pluss omkostninger. Derfor lønner det seg å starte tidlig med sparing – for eksempel på en BSU-konto, oppfordrer Solheim. 

Småsummer blir til store formuer – eller store tap

Under dialogen med elevene kom det fram at mange av Røros-ungdommene allerede er i arbeid. De jobber hardt for pengene sine, men mange mangler erfaring med hva det faktisk koster å leve i Norge – særlig når det gjelder faste utgifter som bilhold, forsikringer og vanlige levekostnader.

Banken illustrerer hvor fort pengene forsvinner gjennom et konkret regnestykke på hverdagsforbruk: En brus annenhver dag til 30 kroner, en sjokolade i ny og ne, en strømmetjeneste, kjappe matkjøp med venner og kjøp i apper akkumulerer fort til 2 000 kroner i måneden.

– Det er over 20 000 kroner i året. Hva vil du egentlig at pengene dine skal gi deg – snacks og energidrikk her og nå, eller din første bil, en drømmeferie eller din første bolig på sikt? spør Solheim, og oppfordrer elevene til å ta kontrollen via budsjett før lønna brenner opp på kontoen de første to ukene etter utbetaling. 

Banken advarer også mot kredittkortfella, hvor et tilsynelatende uskyldig lån på 10 000 kroner fort ender opp med å koste 16 000 kroner over en femårsperiode på grunn av skyhøye renter. Banken konkluderer med at selv om ungdommen på Røros er flinke til å jobbe og tjene egne penger, er det lurt med opplæring i hvordan pengene faktisk forvaltes og disponeres over tid. 

– Prosjektet «Pengerobust» skal bidra til at de tar med seg sunne og solide økonomiske vaner inn i voksenlivet, og minner om at rådgivning og økonomisk hjelp er noe man har behov for gjennom hele livsløpet – enten man er 19, 50 eller 80 år, understreker Solheim.