Kommisjon for kutt i kommunale velferdstilbud

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

9. januar kom en sørgelig rapport på bordet ifra Kommunekommisjonen. Den burde ha først og fremst handlet om det største problemet i Kommune-Norge, at kommunene mangler penger, og har i årevis blitt underfinansiert. 

Det gjør den ikke, men det kan tyde på at det heller ikke var meninga. 

Stortinget ba i mars 2025 regjeringa om å sette i gang et arbeid for å gjennomgå oppgavene til kommunene, med sikte på større effektivitet, tiltrekke seg kompetanse og øke lokalt handlingsrom. 

Som svar foreslår kommisjonen å fjerne øremerkede tilskudd og en rekke krav til kvalitet og fagfolk i kommunene, slik at det skal bli lettere å kutte i tjenestetilbudet. Kommunene blir bedt om å «jobbe smartere» under stadig trangere rammer. Rapporten bygger på en tankegang vi har sett før; problemet er ikke for lite penger, men at innbyggere har for høye forventninger. 

Kommunen må bli mer effektiv

Kommisjonen foreslår at 22 tilskudd skal bort, deriblant Grunnskoletilskuddet, som var et virkemiddel som skulle bremse lysten til å legge ned skoler. Kommisjonen foreslår også, imot representanten fra UNIO om å fjerne lærernormen, som sier hvor mange elever det skal være pr. lærer i en skole. «Lærernormen» har ført til flere lærere og gjort det vanskelig for kommunene å kutte i ressursbruken i skolen» slår kommisjonen fast.

Selvsagt! 

Lærernormen er der for å beskytte elevene, sikre at de har en tilstrekkelig lærertetthet og får en god undervisning. Dessverre ser vi flere og flere kommuner som rett ut ignorerer lærernormen, f.eks. Trondheim er 17 skoler har brudd på lærernormen, samtidig som bystyret med «skolepartiet» Høyre i spissen velger å sende milliarder til fondsparing. De kunne ha valgt å sende f.eks. 7–800 millioner til fond og sikret lærernorm, men velger altså bevist å ignorere lovverket. Rødt Trondheim politianmeldte til og med bystyret når de såpass bevist velger å bryte lærernormen til tross for at midlene finnes. 

Kommune-Norge har i mange år fått stadig mindre og mindre statlige overføringer. KS slo selv fast at om man justerer for prisvekst og kostnadsøkning (Kpi), kontra økte rammetilskudd mellom 2021 og 2024 så har realinntektene til kommunene falt 30 milliarder! Kort fortalt, dersom du som lønnsmottaker hadde mottatt 2 % lønnsøkning hvert år, mens prisene øker 4 % årlig, så vil du fort merke at lønna ikke strekker til. 

Rødt med flere fikk heldigvis forhandlet fram en ekstra overføring til Kommune-Norge ved budsjettforhandlingene med Arbeiderpartiet i 2025, men det er på langt nær ikke nok! 

Vi kan ikke godta at velferden bygges ned bit for bit, samtidig som kommunene får skylden for problemer de ikke nødvendigvis har skapt selv. Å være kommunepolitiker i dag handler mest om hva vi skal kutte og fjerne, framfor å skape, tilrettelegge og forbedre. Det handler om hverdagen vår, om skolene, biblioteket, eldreomsorgen, kultur og vegstandarden. Det er vanskelig å tolke kommunekommisjonens rapport som annet enn at hverdagen til folk flest blir oversett fra møterommene i Oslo. Derfor vokser kommuneopprøret fram over hele landet. 

Rødts første krav er at det blir mer penger til kommunene over revidert nasjonalbudsjett i 2026, og vårt andre krav er like tydelig. Neste kommunekommisjons rapport må ta virkeligheten i kommunene på alvor. Det sier seg selv når realinntektene har falt 30 milliarder på 4 år at problemet faktisk er at det mangler penger i Kommune-Norge.