Foto: Arkivfoto: Marit Langseth
– Et blått lys over skatt eller drap
Grønn søvn, blått blod og rødt temperament. Her gir Inge Hånes deg litt innblikk i historien bak de fargerike uttrykkene.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Jeg formidler her videre fra Ivar Trytis bok «Språkets ville vekster» og kapittelet «Blomster og farger».
«Å sove på sitt grønne øre» er et eiendommelig uttrykk, og blant språkforskere har det vært stor tvil og delte meninger om hvordan det har oppstått. En vanlig forklaring er at adjektivet «grønn» fra gammel tid har stått for noe positivt – for det gode og livgivende. Allerede i Jobs bok heter det om den ugudelige at hans gren ikke grønnes, mens mennesker som har hatt hell med seg, sies å være kommet på «den grønne gren».
I en rekke språk er grønn også blitt brukt i betydningen «sunn og vennlig». Det eldste belegg for en slik språkbruk skal finnes i en omtale av den hellige Katharina fra 600-tallet, og fremdeles kan tyskere og nederlendere vise en person vennlighet ved å si «kom og sett deg ved min grønne side». Til nød kan vi si det på norsk også, og den grønne side vil da si hjertesiden. Det tilsvarende franske uttrykket er nettopp «kom og sett deg ved min hjerteside».
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
