Hva var det jeg observerte den 12. september?
OPPLEVELSER: I dette leserbrevet forteller Per Moen om sine opplevelser.
Foto: Eskil Buseth Folstad
I dette leserinnlegget skriver Per Moen om uforklarlige opplevelser han har hatt i Hessdalen og ellers i regionen.
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Det
er omtrent når hessdalingene eter middag, omkring klokka 16:00, at jeg
ser et merkverdig lys på vestsiden av Hesja, noen hundre meter syd for
Stensvollen.
Lyset
ligner på en flamme som står litt over tretoppene, vertikalt, og
har en skarp rød-oransje tone. Jeg må tilstå at jeg slutter å
tygge noen sekunder innen jeg viderefører det jeg holdt på med,
nemlig middagen.
I
flere minutter blir jeg sittende å se på «flammen» innen jeg summer meg til å hente mitt kamera og får tatt et par bilder av
fenomenet, jeg kommer ikke på noen bedre beskrivelse mens jeg ser
ilden sakte siger ned blant trærne der vi til daglig kaller for
Liaråen.
Vanligvis, når hessdalingene ser noen lys på himmelen, er det kveld og mørkt, men forrige gang jeg kjørte over Kjølen, kom en grå farkost seilende
under skylaget og forsvant inn i tåka nede i Kjølbråttet. Dette
var i ti-tida på morgenen, men på tirsdag såg jeg det merkelige
lyset i firetida på ettermiddagen.
14. september kunne en lese i Fjell-ljom om to episoder ute på
Hessjøen, noe som lignet på en båt forsvant i dypet ved to
anledninger. Det begynner å
ligne på noe som vi snakket mye om da jeg vokste opp,
spøkelser, eller har vi
besøk fra andre planeter i
Melkeveien et sted?
Har
vi besøk?
Jeg
blir sittende og tenke. Hva var det jeg såg her? Tankene raser
rundt i hodet mitt. På Engesvollen ble det for fire eller fem år siden sett to individer av noen som går under benevnelsen «de grå». Første
gang sprang de etter hverandre, men andre gang ved siden av hverandre.
Språkbarrieren får ta litt av skylden for at observasjonen ikke
ble så detaljert som
den burde ha vært.
Et
lånt webkamera ga heller ikke det ønskede utslag. Tidlig på
20-tallet hoppet en annen grå skapning ned i vegen foran en bil i
skjæringen nord for Ingebrigtsvoll. Personen som observerte denne
hendelsen fortalte at han hadde en duvende gange og at kneleddene gikk
feil veg. Hva slags «Satyr» var nå dette? Jeg
var sikker på at det var en bløff.
Så flytter vi oss til
Grøtådalen, og året er 1975, tror jeg, og i påsken.
Tiden har passert midnatt og fire eller fem påsketurister er på veg ned i dalen etter etter besøk på ei hytte. Tidligere på kvelden hadde de sett lys i vinduene, men det
kunne skyldes at lyset de såg kom fra baksiden av huset.
Da de besøkende passerte
fjøset, observerte de to individer inne i et lys.
Så
har vi en observasjon gjort
av en rypejeger
sør for Elgsjøen i 1974. Avstanden var litt over ti meter og
farkosten summet som en «humle i en fyrstikkeske».
Utenom
disse i Hessdalen har vi et møte med en mann i Mosjøen den 20.
august i 1954. Kjøretøyet han kom i var rundt og omkring tre meter langt og én og en halv meter høyt. Han tegnet med en pinne to sirkler på bakken, pekte på den ene og så på seg selv. Så pekte han på den andre sirkelen og på jentene. Han ba jentene om ikke komme
for nære da han drog i voldsom fart.
Den første gangen jeg hadde
visuell kontakt med en hvit farkost, var i siste del av 60-årene.
Prikk lik de objektene som lager kornsirklene i Wiltshire i England.
Noen videosnutter ligger ute på internett og kan studeres herfra.
Jeg
husker at den hvite «ulldotten» hang noen sekunder i lufta før den andre
farkosten kom glidende sørfra og stoppet ved siden av ulldotten, innen den forsvant på et blunk. Vi var tre i bilen, noen ganger var den foran oss andre ganger bak
oss og noen ganger over oss. Saaben hadde flat bakrute.
Siste gang såg jeg den over
Stensli stasjon. Vi holdt munn om observasjonen helt til midten av
åttitallet da lysfenomenene i Hessdalen oppsto. Vi lider da ikke av
psykiske skavanker på grunn av innavl i befolkningen.
PM