Hva var det jeg observerte den 12. september?

OPPLEVELSER: I dette leserbrevet forteller Per Moen om sine opplevelser.
OPPLEVELSER: I dette leserbrevet forteller Per Moen om sine opplevelser.

I dette leserinnlegget skriver Per Moen om uforklarlige opplevelser han har hatt i Hessdalen og ellers i regionen.

Publisert Sist oppdatert

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er omtrent når hessdalingene eter middag, omkring klokka 16:00, at jeg ser et merkverdig lys på vestsiden av Hesja, noen hundre meter syd for Stensvollen.

Lyset ligner på en flamme som står litt over tretoppene, vertikalt, og har en skarp rød-oransje tone. Jeg må tilstå at jeg slutter å tygge noen sekunder innen jeg viderefører det jeg holdt på med, nemlig middagen.

I flere minutter blir jeg sittende å se på «flammen» innen jeg summer meg til å hente mitt kamera og får tatt et par bilder av fenomenet, jeg kommer ikke på noen bedre beskrivelse mens jeg ser ilden sakte siger ned blant trærne der vi til daglig kaller for Liaråen.

Vanligvis, når hessdalingene ser noen lys på himmelen, er det kveld og mørkt, men forrige gang jeg kjørte over Kjølen, kom en grå farkost seilende under skylaget og forsvant inn i tåka nede i Kjølbråttet. Dette var i ti-tida på morgenen, men på tirsdag såg jeg det merkelige lyset i firetida på ettermiddagen.

14. september kunne en lese i Fjell-ljom om to episoder ute på Hessjøen, noe som lignet på en båt forsvant i dypet ved to anledninger. Det begynner å ligne på noe som vi snakket mye om da jeg vokste opp, spøkelser, eller har vi besøk fra andre planeter i Melkeveien et sted?

Har vi besøk?

Jeg blir sittende og tenke. Hva var det jeg såg her? Tankene raser rundt i hodet mitt. På Engesvollen ble det for fire eller fem år siden sett to individer av noen som går under benevnelsen «de grå». Første gang sprang de etter hverandre, men andre gang ved siden av hverandre. Språkbarrieren får ta litt av skylden for at observasjonen ikke ble så detaljert som den burde ha vært.

Et lånt webkamera ga heller ikke det ønskede utslag. Tidlig på 20-tallet hoppet en annen grå skapning ned i vegen foran en bil i skjæringen nord for Ingebrigtsvoll. Personen som observerte denne hendelsen fortalte at han hadde en duvende gange og at kneleddene gikk feil veg. Hva slags «Satyr» var nå dette? Jeg var sikker på at det var en bløff.

Så flytter vi oss til Grøtådalen, og året er 1975, tror jeg, og i påsken.

Tiden har passert midnatt og fire eller fem påsketurister er på veg ned i dalen etter etter besøk på ei hytte. Tidligere på kvelden hadde de sett lys i vinduene, men det kunne skyldes at lyset de såg kom fra baksiden av huset.

Da de besøkende passerte fjøset, observerte de to individer inne i et lys.

Så har vi en observasjon gjort av en rypejeger sør for Elgsjøen i 1974. Avstanden var litt over ti meter og farkosten summet som en «humle i en fyrstikkeske».

Utenom disse i Hessdalen har vi et møte med en mann i Mosjøen den 20. august i 1954. Kjøretøyet han kom i var rundt og omkring tre meter langt og én og en halv meter høyt. Han tegnet med en pinne to sirkler på bakken, pekte på den ene og så på seg selv. Så pekte han på den andre sirkelen og på jentene. Han ba jentene om ikke komme for nære da han drog i voldsom fart.

Den første gangen jeg hadde visuell kontakt med en hvit farkost, var i siste del av 60-årene. Prikk lik de objektene som lager kornsirklene i Wiltshire i England. Noen videosnutter ligger ute på internett og kan studeres herfra.

Jeg husker at den hvite «ulldotten» hang noen sekunder i lufta før den andre farkosten kom glidende sørfra og stoppet ved siden av ulldotten, innen den forsvant på et blunk. Vi var tre i bilen, noen ganger var den foran oss andre ganger bak oss og noen ganger over oss. Saaben hadde flat bakrute.

Siste gang såg jeg den over Stensli stasjon. Vi holdt munn om observasjonen helt til midten av åttitallet da lysfenomenene i Hessdalen oppsto. Vi lider da ikke av psykiske skavanker på grunn av innavl i befolkningen.

PM

Powered by Labrador CMS