Dette er Helge Midtdals bidrag i Fjell-Ljoms skrivekonkurranse.
Helge MidtdalHelgeMidtdal
Publisert
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Je lengte oppi Elvhøgda je
En vakker såmmårdag
Sett seg ned oppå toppa
Å kike ned på bygda mi
Jeg lengte oppå gråhøgda je
Når en går oppover bratta
Omsider skjer mastan
Annonse
Finne seg ly
For så å få seg en kaffekopp
Je lengte oppå saubua je
Når man ser den ligg å vente på meg
Gå inn døra
Ser ovnen, brisken og bordet
Ønske meg velkømmen
Når man ha fått seg ei velfortjent kvile
Så e det en anna ting man lengte etter
Det e å kåmmå emmatt
Å sjå dem som je har kjær
Det e godt med lengsel
Det e da man vet kerr heldig man e
Som får vårrå te
Helge MidtdalPrivat
Dette skriver juryen om bidraget
Et nydelig og nært lite dikt som vitner om en inderlig kjærlighet til naturen på hjemplassen.
Diktet holdes sammen ved gjentagelser, som «Jeg lengte oppi Elvgøda je», og «Je lengte oppå saubua je», og som avsluttes av med lengselen etter «Det å kåmmå hemmat.
Bruken av dialekt er med på å forsterke innholdet i diktet, lengselen etter, og viktigheten av, de nære trygge ting, som «å sjå dem som je har kjær», og det viktige i at «man vet kerr man e».
Diktet kjennes ektefølt og autentisk, er gjenkjennelig og uten overflødige ord.
