Les hele innstillingen fra Arbeiderpartiet

Glåmos skole er nok en gang gjenstand for forslag om nedlegging.

Vi hadde saken oppe på medlemsmøte den 27.10.12020 og vedtok da at skolestrukturen opprettholdes, men at det legges til grunn en positiv utvikling i elevtallet fram til ny evaluering etter 1.8.2027. Det ble vedtatt i kommunestyret.

Så kom saken opp igjen i kommunestyret 30.5.2024 der det ble vedtatt at vedtaket fra 2020 opprettholdes og at skolestrukturen skulle vurderes på nytt primo 2026 med virkning fra 1.8.2027. Inntrykket da var at Glåmos-samfunnet var inne i en positiv utvikling.

Elevtallet gikk i fjor drastisk ned fra 24 til 10 etter at familier flyttet fra Glåmos og ved at mange valgte å flytte sine barn til Røros. Det resulterte i at formannskapet den 12.6.25 bestilte en ny sak om skolestrukturen. Den resulterte i et konkret forslag om å legge ned Glåmos skole fra 1.1.2026. Ved behandlingen i formannskapet den 16.10.25 fikk forslaget 5 stemmer. Per Arne Gjelsvik og Tove G. Ryttervold stemt mot.

Før kommunestyrebehandlingen den 30.10.25 kom det sterke ønsker om medlemsmøte. Styret anså i utgangspunktet saken som godt nok kjent og belyst og innkalte ikke til det. Derimot ble det sendt ut melding om at gruppemøtet den 28.10. var åpent for medlemmene, og sentrale medlemmer fra Glåmos møtte. Møtet ble preget av kritikk for at det ikke var innkalt til medlemsmøte, og det ble noe kaotisk og vanskelig å håndtere som gruppemøte.

Kommunestyregruppa har anledning til å be om at det avholdes medlemsmøte. Det ble foreslått og vedtatt, og der står vi nå. Ved behandlingen i kommunestyret den 30.10.25 fikk vi flertall for å utsette saken. Når kommunale saker behandles på medlemsmøte skal kommunestyregruppa etter vedtektene fremme forslag for møtet.

Gruppeledelsen ved leder Henrik, nestleder Per Erik og sekretær Christer har vurdert saken på nytt og vi anbefaler overfor for kommunestyregruppa at vi innstiller overfor medlemsmøtet å støtte formannskapets innstilling av 16.10.2025, dog slik at dato for nedlegging endres til 1.8.2026.

Innstilling:

1. Glåmos skole legges ned fra 1. august 2026.
2. Kommunedirektøren bes sørge for gode og involverende prosesser for å sikre et godt skole- og arbeidsmiljø.
3. Kommunedirektøren bes sørge for et fortsatt godt samarbeid med AtB for å sikre et godt skysstilbud til alle elever. 

Vi begrunner det med at barnets beste må være førende. Her vil vi vise til saken og Kunnskapsgrunnlag side 16 som sier mye om at det er krevende å skape et helhetlig faglig og sosialt læringsmiljø med få elever spredt over inntil 7 trinn. En kan undre seg over om det i det hele tatt er mulig med tidvis kun en lærer til stede samtidig som en vet at det alltid vil være noen elever som krever særskilt oppfølging. Her ligger nok noe av årsaken til at det nå bare er 10 elever igjen på Glåmos og at 11 elever i dag går på Røros.

Det kan argumenteres med at bemanningen er redusert til et nivå der en får en selvoppfyllende profeti, og hvis en skal fortsette med skole på Glåmos må bemanningen styrkes utover de 1.5 årsverk en har i dag. Som det framgår av prognosen for elevtall kan det øke fra 10 til 19 fram til 2030. Det vil fremdeles være en liten skole med et lite fagmiljø og stor sårbarhet. Selv om aldersblanding kan være gunstig tror vi nok at de aller fleste vil tjene på å komme inn i et større miljø.

Vi har et vedtak på at skolen skulle være fredet til 1.8.2027. Vi mener likevel at videre drift slik det er nå ikke er forsvarlig og foreslår nedlegging 1.8.2026. Vi har nedfor tatt inn tabell med prognose for elevtall. Side 16 i Kunnskapsgrunnlaget er kopiert inn, og vi har noen betraktninger om økonomi, reisetid og andre forhold.

Tallene er basert på dagens befolkningssammensetning og antall barn som nå går på Røros. De kan forandre seg både ved tilflytting og utflytting.

Økonomi

Glåmos skole har i dag 1.5 lærer-årsverk. Kostnadene for dette er ikke oppgitt, men med sosiale kostnader kan det dreie seg om 1.8 til 2.0 mill kr. Driftskostnader er oppgitt til kr 750.000, herav kr 300.000.- til strøm. Renhold er oppgitt til 50% stilling. I positiv retning får skolen et småskoletillegg på kr 560.000.-. Det faller bort hvis solen legges ned. Det er nå kommet forslag om at skoletillegget skal tas bort. Det er 7 elever i dag som har skoleskyss. Ved transport til Røros vil kostnadene øke med kr 77.000.-.

Hvis vi ser på ren drift er det lite å hente på nedlegging. Skolen er imidlertid gammel og noe nedslitt og det er nevnt et beløp på 4 – 5 mill. kr for å få den i god stand for å oppfylle krav til inneklima, energibruk og garderober. 24 vinduer skal være skiftet. En besparelse vil i første omgang ligge på lærer-årsverkene. De kan overføres til Røros og bidra til oppfyllelse av lærer-normen, eller at de inngår i det i det ordinære tilbudet.

Kunnskapsgrunnlag

Hovedutfordringen i 2025 for Røros kommune er at det ved alle de tre skolene er lagt opp til drift på lærer-norm – det vil si et minimumsnivå. Dette gjør det krevende å etterleve flere av de nevnte lovhjemlene. Ved Glåmos skole vil det være få elever spredt over flere trinn. Det blir krevende å gi et helhetlig faglig og sosialt læringsmiljø i tråd med opplæringsloven §§ 1-1 og 11-1 om tilpasset opplæring. Små grupper gir i teorien tett oppfølging, men mangler det nødvendige profesjonsfellesskapet og det sosiale mangfoldet for elevenes utvikling. Et slikt læringsmiljø kan lett bli sårbart og gi lite rom for faglig fordypning og sosiale relasjoner på tvers. Et kollegium på én til to lærere, som må dekke alle fag, gjør det umulig å oppfylle kravene i opplæringsloven §§ 17-3 og 17-4 om relevant kompetanse. Kommunen kan benytte unntakshjemler, men dette reduserer den faglige bærekraften. Små enheter gir også begrensede muligheter for kollegial refleksjon og utvikling av profesjonsfellesskap, noe som er sentralt i læreplanverket. Uten slike fellesskap svekkes evnen til å utvikle og opprettholde god pedagogisk praksis over tid. Kravene til intensiv opplæring og personlig assistanse, slik det fremgår i §§ 11-3 og 11-4, forutsetter at skolene har fleksible fagmiljøer som kan ivareta både faglige og sosiale behov.

Dette er vanskelig å få til i en liten skole, hvor én lærer skal være både fagperson, spesialpedagog og sosial støtte. Fravær, vikarbehov og tilrettelegging blir derfor ekstra krevende å håndtere i små enheter, og gjør at lovfestede elevrettigheter ikke alltid lar seg realisere i praksis.

Reisetid

En nedlegging av skolen vil medføre økt reisetid. Avstanden Glåmos – Røros er 11 km, og anslagsvis kan det medføre 15 minutter lengre reisetid. For elever bosatt på Glåmos er det neppe noe problem. For de som bor på Evavollen eller Bekkosen kan det nok medføre at en får over en halvtimes reise. Så kan en fundere over om det er så ille. Uansett vil en måtte starte dagen ett kvarter tidligere enn i dag og det burde være overkommelig. Skolevei har for øvrig også elever som bor på Røros, og for dem som på Langset, Vola eller Gjøsvika kan skoleveien fort ta 15 – 20 minutter. Elever som bor i Djupsjølia, Kojedalen, Galåen og Hådalen har like stor avstand som til Glåmos.

Ved en nedlegging må en samarbeide med ATB for å finne gode løsninger slik at reisetiden kan minimeres. Direkte buss til Røros må være en forutsetning slik at en slipper buss som går om Kvernengan – Rørosgård – Sundet – Galåen – Hånesåsen.

Andre forhold

De beste jordbruksarealene i kommunen ligger rundt Aursunden og det har vært en målsetting å opprettholde bruk og bosetting rundt sjøen. Glåmos skole har vært et ledd i det. Men skoletilbudet må være forsvarlig, og en må ha tro på at det er andre kvaliteter ved å bo der som oppveier at skoleveien kan bli noe lengre.

Glåmos er det gamle kommunesenteret i Glåmos kommune. Det har jernbanestasjon, et godt buss-tilbud, rikt kulturliv og idrettsliv, tomteområde som er klart til utbygging og mye ligger til rette for at bosettingen kan opprettholdes og forhåpentligvis utvides. Vi skjønner at skolen betyr mye for befolkningen og engasjementet for å beholde den, men etter vårt skjønn har en kommet til et punkt der en kanskje må si stopp. Nærheten til Røros skulle likevel tilsi at å bosette seg der vil være attraktivt.

Det har væt en lang utvikling fra tiden der det var 13 skolekretser og store barnekull på de fleste gårder og til der vi er i dag med rundt 500 elever på Røros og 30 – 40 i Brekken og Glåmos. Det nærmer seg en halvering.

I mange grender har skolen vært et sentralt samlingspunkt. Glåmos har et velfungerende stort samfunnshus, og vi har tro på at Glåmos-samfunnet vil bestå på lik linje med andre grender der skolen har blitt nedlagt. Galåen kan være et godt eksempel på en grend der utviklingen har vært og er positiv selv om skolen for lengst er nedlagt.