Det er én måned siden Stortinget trakk i nødbremsen og stanset anbudet for rehabilitering i Midt-Norge. Men i paneldebatten på Hell mandag var det ingen som feiret. Klokka tikker mot oktober – og usikkerheten er total.
ALVORET PREGER PANELET: Ester Vinje (nr. 3 f.v.) fra Muritunet slår alarm om framtida for rehabilitering. – Skummelt hvor fort man kan rive ned fagmiljøer, sier hun. I panelet sitter også Kjell Engan (LHL), Vidar Johansen (Unicare) og Lill Harriet Sandaune (Frp).Ana Jones do Carmo
For de ansatte og pasientene ved sentre som Unicare Røros, er seieren i Stortinget foreløpig mager. Eksisterende avtaler går ut til høsten, og ingen vet hva som skjer etterpå.
– Vi har stått i dette i to år uten å vite. Det er utrolig vanskelig for både fagfolk og pasienter å vite om de får et tilbud, når de får det, og hvor de skal, sa Vidar Johansen fra Unicare under debatten arrangert av LHL Trøndelag og ledet av Fjell-Ljoms utviklingsredaktør, Iver Waldahl Lillegjære.
Usikkerhet rundt rehabilitering i Midt-Norge
Stortinget har stanset anbudsprosessen for rehabilitering, men usikkerheten for ansatte og pasienter ved sentre som Unicare Røros er fortsatt stor.
Kritikken mot Helse Midt-Norge handler om manglende respekt for brukerstemmen og en skjev vektlegging av pris over kvalitet i helsetilbudene.
Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.
«Skinnprosesser» og brutte løfter
Helse Midt-Norge hevder de har hatt en tett dialog med brukerne. Den beskrivelsen kjenner ikke Kjell Engan fra LHL seg igjen i. Han beskriver en virkelighet der kritiske merknader fra regionale brukerorganer rett og slett blir oversett.
– Man sitter igjen med følelsen av at det ikke nytter. Hvis vi ikke får opp respekten for brukerstemmen, blir dette trasig, advarer Engan.
Vidar Johansen kaller involveringa for en ren fasade:
– Vi har fått beskjed om at det har vært involvering, men vi kjenner oss ikke igjen. Man kan ikke drive med skinnprosesser lenger. Vi må ha en reell og likeverdig dialog om vi skal bygge opp noe som står seg.
Man kan ikke drive med skinnprosesser lenger
Vidar Johansen
70 prosent pris – 30 prosent kvalitet
Selv om anbudet er stoppet av politikerne, ligger de opprinnelige kriteriene der som et spøkelse over vegen videre. At pris ble vektet 70 prosent, mens kvalitet bare utgjorde 30 prosent, ryster fagmiljøet.
– Jeg synes det er trist. Det ble sagt fra stortingsbenken at man skulle satse på kvalitet, men det har ikke skjedd. I Oslo vektes kvalitet 60 prosent. Her i Midt-Norge skaper man i stedet sterke insentiver for kortest mulig rehabilitering, poengterte Johansen på spørsmål fra debattleder Lillegjære om statusen til faget.
Full sal i Scandic Hell sitt amfi under debatten.Ana Jones do Carmo
Kjell Engan mener helsetilbudet er i ferd med å bli redusert til en simpel handelsvare:
– I de nye retningslinjene skulle rehabilitering krympes til polikliniske dagtilbud. Men rehabilitering er ikke en kioskvare – det er ferskvare. Det er ikke noe man blir ferdig med én gang for alle.
Stortingsrepresentant Lill Harriet Sandaune (Frp) mener man ikke kan snakke om kutt i rehabilitering uten å nevne de enorme overskridelsene i Helse Midt-Norge.
– Vi har en stor rosa elefant i rommet: Helseplattformen. Kostnadene har økt med over 2,5 milliarder kroner. Noen må betale den prisen, og jeg mener det blant annet går utover rehabiliteringa, tordnet Sandaune fra podiet.
Frykter kommunalt havari og fraflytting
Den største frykten på Hell er at spesialiserte tilbud i distriktene skal fragmenteres, og at ansvaret skyves over på kommuner som Riksrevisjonen allerede har stemplet som uegnet til å ta over oppgavene.
– Vi vet at ansvar skyves over på kommunene, selv om det sies at det ikke skjer. Vi snakker om oppgaver de overhodet ikke er rigget for, sier Engan.
Mange fra salen delte sterke historier om hvordan rehabilitering og spesielt Unicare Røros hadde totalt endret på livskvaliteten og evnen til å være i jobb.Ana Jones Do Carmo
Fra salen kom det også advarsler om at dette i ytterste konsekvens kan føre til at folk må flytte for å få forsvarlig hjelp. Sandaune deler bekymringa:
– Jeg er livredd for at man skal tro det «løser seg» i kommunene. Små kommuner klarer ikke å bygge opp slike kompetansemiljøer alene. Alt kan ikke ligge i Trondheim.
Det er skummelt hvor fort man kan rive ned et fagmiljø.
Ester Vinje
– Dette handler ikke om «dårlige tapere»
Sandaune reagerer kraftig på hvordan helseministeren har håndtert kritikken fra de private og ideelle aktørene.
– Det er provoserende når ministeren svarer som om dette bare handler om dårlige tapere. Dette er profesjonelle aktører som krever ryddighet og fair play, sier hun.
Direktør ved Muritunet, Ester Vinje, minner om at usikkerheten får direkte følger for evnen til å i det hele tatt drive et senter:
– Ingen bank vil gi oss finansiering til å pusse opp et basseng hvis avtalen bare varer i kort tid. Det er skummelt hvor fort man kan rive ned kompetanse og fagmiljø som har tatt tiår å bygge opp.
Kort forklart: Hva skjer med rehabiliteringa nå?
Etter at Stortinget stanset anbudsprosessen i februar, sitter tusenvis av pasienter og ansatte i uvisshet. Her er status:
Nødbremsen: Stortinget har vedtatt at dagens anbudsprosess skal stanses.
Fristen i oktober: De eksisterende avtalene med sentre som Unicare Røros og Muritunet utløper i slutten av oktober 2026. Stortinget har krevd at disse skal videreføres inntil et nytt system er på plass.
Veien videre: Helse- og omsorgsdepartementet jobber nå med en nasjonal plan for rehabilitering. Denne er ute på høring fram til 30. april.
Problemet: Selv om anbudet er stanset, er det ennå ikke avklart hvordan de nye avtalene skal se ut, eller om de økonomiske kuttene i sektoren vil bestå.
