Pride handler om mer enn seksualitet
Arkivfoto fra paraden i Kjerkgata på Røros.
Nils Kåre Nesvold
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
I dagens debatt om Pride virker det ofte som om selve budskapet bak flagget har kommet i skyggen av sterke meninger og konflikter. Vi leser om diskusjoner rundt Pride-flagg i skolegårder og barnehager, om organisasjoner som samler inn penger til rettssaker, og om påstander om at barn blir påvirket eller «hjernevasket». Men har vi egentlig stoppet opp og spurt hva Pride handler om for dem som støtter det?
For meg handler Pride om noe langt større enn seksualitet.
Det handler om mangfold. Det handler om å bli akseptert for den man er. Det handler om at alle mennesker skal kunne føle seg trygge, respekterte og stolte av seg selv – uavhengig av hvem de elsker eller hvordan de identifiserer seg.
Mange trekker fram kristendommen i denne debatten. Noen viser til at Gud skapte mann og kvinne, og at dette er den riktige måten å leve på. Men jeg har alltid tolket Bibelen litt annerledes. Jeg leser at Gud elsker alle mennesker. Jeg leser at alle er skapt i Guds bilde. Jeg leser at hvert menneske har en verdi som ikke avhenger av hvem de er eller hvem de elsker.
Om andre tolker Bibelen annerledes, er det deres rett. Men for meg er det vanskelig å forstå hvordan budskapet om kjærlighet og nestekjærlighet kan brukes til å avvise mennesker som bare ønsker å leve ærlige liv og være seg selv.
Kanskje det viktigste spørsmålet i denne debatten er: Hva er egentlig normalt?
Er det normalt at alle skal være like? At alle skal tenke likt, elske likt og leve på samme måte? Er det normalt at alle skal passe inn i en A4-mal for å bli akseptert?
Jeg mener ikke det.
Mennesker er forskjellige. Noen forelsker seg i personer av motsatt kjønn. Noen forelsker seg i personer av samme kjønn. Noen opplever at kjønnet de ble tildelt ved fødselen ikke stemmer overens med hvem de er. Det er en del av det mangfoldet som alltid har eksistert i samfunnet.
Det som kanskje er vanskelig å forstå, er hvorfor dette skal være truende for andre. Hva tar det egentlig fra meg at et annet menneske finner trygghet i sin identitet? Hva mister jeg dersom noen velger å dele livet sitt med en person av samme kjønn? Hvordan påvirker det min frihet at et annet menneske får leve som seg selv?
Jeg tror mange av oss ville hatt godt av å møte hverandre med mer nysgjerrighet og mindre frykt. Å forsøke å forstå i stedet for å dømme. Å lytte i stedet for å avvise.
I 2026 burde det være en selvfølge at alle mennesker har samme verdi. Ikke fordi vi er like, men fordi vi er mennesker.
Derfor forstår jeg ikke hvorfor et Pride-flagg skal være så skummelt.
For meg representerer det ikke seksualitet. Det representerer mangfold. Det representerer respekt. Det representerer budskapet om at ingen skal føle seg mindre verdt på grunn av hvem de er.
Et samfunn blir ikke sterkere av at alle er like. Det blir sterkere når mennesker med ulike bakgrunner, identiteter og livserfaringer får plass side om side.
Kanskje er det nettopp det Pride handler om.
At alle mennesker skal få være den de er – og bli møtt med respekt.