Annonsering  |  Abonnement  |  Om oss  |  Vår historie  |  Kontakt oss  |  Linker
Lokalavisa for Røros i 132 år. 1886 - 2018
Torsdag 3. januar
 
Kjøp e-avis
Bestille abonnement?

Velg abonnementstype:

Jeg ønsker også abonnement på e-avis (kr 150,–)
Navn:

Adresse:

Postnr.:  Sted:

Telefon/e-post:

Send faktura til annen adresse (f. eks for gave)

 

3. januar
6. desember 2018
Tidligere utgaver
Hent artikkelliste fra arkivet...
 
Søk i Fjell-Ljoms nyhetsarkiv:
 
1000 r gammelt smelteverk p Rrosvidda
Professor emeritus og uoppslitelig ildsjel, Arne Espelund, orienterer de mange fremmtte om virksomheten i Varglia.

I Varglia overfor Sundet finnes nok et bevis p industriell virksomhet p Rrosvidda flere hundre r fr kobberverket. Her ligger et jernvinneanlegg som kan vre bortimot 1 000 r gammelt.

Tekst og foto: Jon Hsien

Riktignok er det snart 30 r siden dette anlegget ble registrert, men for rrosinger flest er det for det meste ukjent at det her ble produsert jern i store mengder i lpet av et par hundre r og vel s det. Det var bakgrunnen for at Rros museums- og historielag inviterte til en vandring og orientering. Rundt 60 vitebegjrlige hadde tatt turen da ildsjelen, professor em Arne Espelund p sin sedvanlige engasjerte mte fortalte om den virksomheten som foregikk der oppe. Ikke bare der forresten; han orienterte ogs om de forskjellige mtene utvinne jern p opp gjennom tidene. Den blesterovnen som har vrt i bruk i Varglia var typisk for den tida virksomheten ble drevet her. Datering av trekull som ble brukt er tidfestet til tidsrommet 1020 til 1220 og samsvarer med funn av liknende ovner andre steder i landet. Alt tyder p at dette var en utbredd mte lage jern p, og det skal vre rundt ett tusen slegghauger rundt om i Sr-Norge fra denne tida.
10 tonn jern
Virksomheten i Varglia m ha vrt ganske omfattende. Det viser den store slegghaugen som var det som frst frte arkeologene p sporet av smelteverket her. Espelund opplyste at haugen trolig innholdt rundt 10 kbm slegg, noe som tilsvarer rundt 10 tonn. Det igjen er blitt beregnet til gi omtrent det samme kvantum ferdig jern. For produsere s mye jern, mtte det hele 25 tonn med rsta myrmalm til. Med den tidas primitive redskaper og begrenset mannskapsmengde, sier det seg sjl at virksomheten rundt blester-ovnen strakte seg over minst et par hundre r.
Like ved slegghaugen stikker det opp et par-tre flate steinheller som utgjorde kantsteinene p selve ovnen. Det er ikke gjort noen arkeologiske utgravninger p stedet som avdekker hva som mtte vre igjen ellers av ovnen, men funn av et tilsvarende anlegg ved Dokkfly i Vestre Gausdal gir en indikasjon p hvordan den kan ha sett ut. Anlegget der viser en ovn av brent leire med en indre diameter p ca. 30 cm og omgitt av vertikale kantsteiner p tre sider.
Smelteprosessen var en omstendelig affre som trengte konstant overvking. Espelund forklarte at smeltearbeiderne trolig hadde rigget seg til med tilholdsted inntil en stor flyttblokk av en stein, og som med hjelp av noen stokker og skinn, kunne gi smelterne ly for vr og vind mens de holdt oppsikt med smeltinga.
Gammel bosetting
Valget av nettopp Varglia til jernframstilling har forundret mange. Det ligger bortgjemt og langt fra det som mtte ha vrt ferdselsrer rundt 1000-tallet. Den meste naturlige forklartinga er at det var en bosetting ikke s langt unna og at folket der kjente til de stor myrdragene som omga den lille haugen der jernvinna ble anlagt.
Vi vet at det bodde folk p Rrosgrd og Kvernengan i all fall p slutten av 1500-tallet. Mange heller n til den teorien at de som slo seg ned der, tok over dyrkamark fra grder som ble lagt de etter Svartedauen fra 1349 og utover. Ut fra funnet av jernvinne og registrering av en rekke dyregraver langs Ra, som ikke ligger s langt unna, kan det godt vre at det var bosetting rundt Rrosgrd allerede rundt r 1000. Om den var fast eller bare til seterbruk er vanskelig si. Det er heller ingen fullgod forklaring p hvorfor det ikke er gjort dateringer av bruk etter omlag 1220, men en av forklaringene kan vre at omrdet da var tomt for myrmalm. En annen kan vre en forverring av klimaet rundt r 1200, noe som trolig ble ekstra merkbart s hyt over havet. Sikkert er det i all fall at etter 1350-1400 ser denne typen jernutvinning ut til ha forsvunnet fullstendig.
Utgraving
Det er alts ikke foretatt noe arkeologisk utgraving av omrdet i Varglia, men det ble registrert i 1983 og senere oppml av arkeolog Harald Stomsvik ved Sr-Trndelag fylkeskommune. Interessen for en skikkelig arkeologisk underskelse av omrdet er til stede, men det er pengene det str p, og det vil sette en effektiv stopper for videre arkeologisk arbeid her dersom det ikke skulle dukke opp en ekstra pott med penger. Og sjl om Espelund nok gjerne kunne ha tenkt seg en forskningsgraving p stedet, mener han at det nesten ikke er noen vits i drive en arkeologisk underskelse:
Nr vi ser p alt det vi allerede har funnet ut her, trenger vi nesten ikke noe mer informasjon, sier Arne Espelund, som etter endt foredrag ble overrakt en gave fra styreleder Aage Aas i Rrosmuseet som takk for det arbeidet han har gjort for kartlegge og informere de forskjellige smelteprosessene p Rrosvidda, fra jernalder til det moderne Rros kobberverk.



© Alle rettigheter reservert Fjell-Ljom og AS Avisdrift.
Enhver kopiering av innholdet på disse sidene skal avtales med rettighetshaver.
Webutgaven publiseres av avisas redaksjon i system levert av Maxus Media