Annonsering  |  Abonnement  |  Om oss  |  Vår historie  |  Kontakt oss  |  Linker
Lokalavisa for Røros i 132 år. 1886 - 2018
Torsdag 4. oktober
 
Kjøp e-avis
Bestille abonnement?

Velg abonnementstype:

Jeg ønsker også abonnement på e-avis (kr 150,–)
Navn:

Adresse:

Postnr.:  Sted:

Telefon/e-post:

Send faktura til annen adresse (f. eks for gave)

 

4. oktober
27. september
Tidligere utgaver
Hent artikkelliste fra arkivet...
 
Søk i Fjell-Ljoms nyhetsarkiv:
 
Villsau blir sjelden rovdyrfde
Vilsauen har mange navn, noen benytter utgangarsau, andre steinaldersau. Ursau er ogs et navn noen benytter seg av. I det alt vesentligste finner en besetningene p Vestlandskysten og i Nordland. Dette er en sauerase som er bygget opp igjen p restene av den opprinnelige landrasen som fantes i Norge. Den er korthalet og forholdsvis liten av vekst.

Tekst: Hans B. Krogh

Denne asen som er lettbent og svrt hurtig, er etterkommere etter sauer som har eksistert her til lands i mer enn 3.000 r. Denne rasen kan svel i innlandet som ved kysten g ute hele ret. De langt fleste med slike besetninger klipper ikke sauene, da ulla faller av i juli. Noen samler opp denne som benyttes eksempelvis til produksjon av filthatter. Fargene varierer fra nrmest helt hvit via gre og brune nyanser og mnstre til nesten helt sort.
Alle vrene, samt noen av syene utvikler horn i lpet av det frste lever. Syene fr sm geitaktige horn, mens vrenes er langt mer kraftige.
Adferd
Villsauen har en spesiell fluktadferd i forhold ti annen sau. Under flukt for rovdyr vil den spre seg i vifteform. De sterkeste dura dominerer flukten og trekker rovdyra til seg, slik at de svakeste blir vernet. P grunn av rasens hurtighet blir det nesten aldri registrert tap p grunn av rovdyr.
Dens adferd gjr at den heller ikke er lett hanskes med for gjeterhunder.
Ved situasjoner der frykt oppstr skjer det en "plystring", eller blsing i nesen for varsle flokken.
Lett
Rasen er ikke spesiell kjttfull, noe som medfrer at de ikke oppnr sprenge noen vekt. I snitt har vrene en vekt p dryt 40 kilo, mens syene veier gjerne rundt 30 kilo. rslam har en slaktevekt mellom 15 og 20 kilo.
I snitt fr en sye mellom 1,3 og 1,5 lam. De sauerasene det er avlet p, har ikke den samme kraftige sausmaken. Dette har nok sin rsak at de gr ute hele ret, og kjttet er mer marmorert med fett, i tillegg til fettet rundt innvollene. Det sregne med vilsauen er det mre kjttet. Det hevdes, at en tannlaus kan spise fenalr av denne rasen, det er bare knuse det med tunga mot ganen.
S vidt vi kjenner til er det ingen her i distriktet som har villsaurasen.
P vinters tid ville det nok vrt ndvendig med ekstra for.



© Alle rettigheter reservert Fjell-Ljom og AS Avisdrift.
Enhver kopiering av innholdet på disse sidene skal avtales med rettighetshaver.
Webutgaven publiseres av avisas redaksjon i system levert av Maxus Media