Igjen blir det satt opp bygg utenom det vanlige i Engan. Halmhuset med eget tårn og gangbru finnes det knapt nok maken til.

Tekst og foto: Tore Østby

Ved første øyekast ser området i Hiort-Engan ut som hvilket som helst annet område i utkanten av Røros. Jordene ligger grønne og frodige på begge sider at veien. Nede ved elva vokser bjørkeskogen tett. Men inne i skogen ligger mange små hus, og til og med ei kirke. Flere steder i området er det bygd murer av stein. Alt dette er spor etter en mann og hans drøm - Peder Hiort og Barokkhagen i Hiort-Engan.
Kafeverten i Thomasgaarden
Nå har en ny mann med drømmer kommet til stedet. Torgeir Lander Henriksen ble født Evenkjer i Tjeldsund kommune utenfor Harstad i 1954. 16 år gammel kom han fra Ofoten til Røros for å gå på videregående skole. Han ville bli kunstner, og gikk Kunst- og Håndverkslinja i lokalene der turistinformasjonen ligger nå. Det kunne ha sluttet der, for da skolen var gjennomført dro han hjemover for å studere ergoterapi. Det var egentlig først da den utdannelsen var gjennomført, at han bestemte seg for å flytte tilbake til Røros å satse som keramiker. Han kom til Røros fra USA i 1980, og startet Thomasgaarden sammen med Henry Solii. De 25 neste årene dreide det meste seg om keramikkproduksjon og kafedrift. De siste årene var det opp mot 70.000 gjester i året innom kaféen i Thomasgaarden. Nå har Torgeir Leander Henriksen kjøpt en av gårdene som er fradelt Peder Hiorts store eiendom i Engan.
Ny drøm
I følge Henriksen selv, var Thomasgaarden i ferd med å vokse ham over hodet. Han ønsker et noe roligere liv. - Det ble lange arbeidsdager, og mye mas i Thomasgaarden, sier han. Nå vil han jobbe mer med produkter og produktutvikling. Han sitter på noen patenter, og vil skape arbeidsplasser. Han røper at et nytt keramisk materiale er den del av dette, men vil ikke utdype dette nærmere.
-Det finnes mange flotte bedrifter i Røros-området, og det er mange kunstnere, designere og produktutviklere. Dersom disse slår sine pjalter sammen er det store muligheter, sier han. Røros Tweed har begynt å bruke lokale designere. I følge Henriksen er det i ferd med å bli etablert et bredere samarbeid mellom flere bedrifter og kunstnere nå.
Halmstrå
Nå er det et nybygd hus som er sentrum i Torgeir Leander Henriksen sin virksomhet. Det er ikke noe vanlig hus, i hvertfall ikke på våre kanter. Det er et reisverkshus, som er bygd opp med halmballer mellom de bærende trebjelkene. Halmen er kledd med betong. Dette er en byggeteknikk som først ble brukt i Frankrike i 1914. Huset har tre ganger så sterk varmeverdi som kravene tilsier. Huset puster og er bra for folk med astma. Mye gjenbruksmaterialer er brukt og byggekostnadene er lave. Det er bygd omlag 70 slike hus i Norden de siste årene.
Uslepen diamant
Hiort-Engan er en av de minst kjente kulturområdene i distriktet, med med en spennende historie.
Torgeir Leander Henriksen har en drøm om å bygge opp så mye som mulig av den gamle parkanlegget. Med god faglig hjelp er dette mulig, sier han, og håper anlegget etter hvert skal komme tilbake til gammel storhet. Sverre Ødegård gjorde et grundig kartleggingsarbeid, og har gjenskapt parken på papiret. Naboene i området har tatt godt vare på spor og gjenstander fra kulturparken. Henriksen mener Barokkparken kan bli en kjemperessurs for reiselivet og lokalbefolkningen.
Spesiell mann
Peder Hiort levde fra 1705 - 1789. Mannen var ikke bare en av bergverksdirektørene i rekka, men den som skrev seg inn øverst i Røroshistorien. Oppføringen av Bergstaden Zir var hans livsverk, men Barokhagen i Hiort-Engan var kanskje hans villeste fantasi. Arbeidet med hageanlegget startet i 1765, og pågikk til hans død i 1789. Historikerne tror den godeste Hiort ble inspirert av hagearkitekten André La Notre, som har anlegget i Versailles på samvittigheten.
Kanskje ville Peder Hiort ha sitt Versailles 650 meter over havet like sør for polarsirkelen. På sitt mest storslagne må parken ha fortonet seg som paradis på jord. I parken fantes til og med en stor kunstig dam. Det er lett å se for seg Bergverksdirektøren ta med seg gjester på roturer i dammene og vandring i aleene. Sverre Ødegård gjorde en stor jobb med å kartlegge hvordan anlegget en gang må ha sett ut. Det har igjen gitt næring til en av Torgeir Leander Henriksen sine drømmer. -Det er fullt mulig å markere hele anlegget, og kanskje kan kommende generasjoner til og med bygge det opp igjen slik det var, sier han.
Inspirasjon til kunstnersinn
Peder Hiort prydet alle sine mange hus med skulpturer i tre. De var laget av Jóns Ljungberg, som var en svært anerkjent kunstner på den tiden. Rundt i Barokkparken fantes også en rekke skulpturer. Overfor selve gården ble det anlagt en festning med to kanoner og mange trefigurer som voktet kongeveien i begge retninger. Henriksen har tatt initiativet til å restaurere mange av dem, og akkurat nå befinner de seg hos riksantikvaren. Planen var å plassere dem ut igjen i parkområdet. Nå er det like sansynlig at det blir laget dubletter til det. Orginalstatuene er rett og slett for verdifulle til å plasseres ute i naturen.
Ny kafe
Inne i Halmhuset sitter Torgeir Leander Henriksen ved PC-en og utvikler presentasjoner, som viser Hiort-Engans historie og utforming. Han har det travelt, for snart kommer det gjester i kaféen. Han skal også bygge ferdig sitt verksted i tårnhuset og bygge keramikkovner i hagen. Innerst i kafelokalene står et gammelt piano. Det er et slikt piano som spiller selv, et unikt piano, som det bare finnes to igjen av.
Det er kanskje greit at pianoet spiller selv, for eieren har annet å gjøre.