Annonsering  |  Abonnement  |  Om oss  |  Vår historie  |  Kontakt oss  |  Linker
Lokalavisa for Røros i 132 år. 1886 - 2018
Torsdag 7. juli 2005
 
Kjøp e-avis
Bestille abonnement?

Velg abonnementstype:

Jeg ønsker også abonnement på e-avis (kr 150,–)
Navn:

Adresse:

Postnr.:  Sted:

Telefon/e-post:

Send faktura til annen adresse (f. eks for gave)

 

15. februar
8. februar
<< | 7. juli 2005 | >>
Hent artikkelliste fra arkivet...
 
Søk i Fjell-Ljoms nyhetsarkiv:
 
Ny skapertrang i Hiort-Engan
Igjen blir det satt opp bygg utenom det vanlige i Engan. Halmhuset med eget trn og gangbru finnes det knapt nok maken til.

Han bygde opp Galleri Thomasgaarden til bli et svrt populrt sted. S flyttet han ut i Engan for starte p nytt. N vil ofotingen Torgeir Leander Henriksen som har bodd p Rros i en mannsalder, bringe stadens glemte barokkpark fram i lyset igjen, og bidra til suksess for produksjonsbedrifter p Rros. Alt dette styrer han fra et hus som er bygd av halm.

Tekst og foto: Tore stby

Ved frste yekast ser omrdet i Hiort-Engan ut som hvilket som helst annet omrde i utkanten av Rros. Jordene ligger grnne og frodige p begge sider at veien. Nede ved elva vokser bjrkeskogen tett. Men inne i skogen ligger mange sm hus, og til og med ei kirke. Flere steder i omrdet er det bygd murer av stein. Alt dette er spor etter en mann og hans drm - Peder Hiort og Barokkhagen i Hiort-Engan.
Kafeverten i Thomasgaarden
N har en ny mann med drmmer kommet til stedet. Torgeir Lander Henriksen ble fdt Evenkjer i Tjeldsund kommune utenfor Harstad i 1954. 16 r gammel kom han fra Ofoten til Rros for g p videregende skole. Han ville bli kunstner, og gikk Kunst- og Hndverkslinja i lokalene der turistinformasjonen ligger n. Det kunne ha sluttet der, for da skolen var gjennomfrt dro han hjemover for studere ergoterapi. Det var egentlig frst da den utdannelsen var gjennomfrt, at han bestemte seg for flytte tilbake til Rros satse som keramiker. Han kom til Rros fra USA i 1980, og startet Thomasgaarden sammen med Henry Solii. De 25 neste rene dreide det meste seg om keramikkproduksjon og kafedrift. De siste rene var det opp mot 70.000 gjester i ret innom kafen i Thomasgaarden. N har Torgeir Leander Henriksen kjpt en av grdene som er fradelt Peder Hiorts store eiendom i Engan.
Ny drm
I flge Henriksen selv, var Thomasgaarden i ferd med vokse ham over hodet. Han nsker et noe roligere liv. - Det ble lange arbeidsdager, og mye mas i Thomasgaarden, sier han. N vil han jobbe mer med produkter og produktutvikling. Han sitter p noen patenter, og vil skape arbeidsplasser. Han rper at et nytt keramisk materiale er den del av dette, men vil ikke utdype dette nrmere.
-Det finnes mange flotte bedrifter i Rros-omrdet, og det er mange kunstnere, designere og produktutviklere. Dersom disse slr sine pjalter sammen er det store muligheter, sier han. Rros Tweed har begynt bruke lokale designere. I flge Henriksen er det i ferd med bli etablert et bredere samarbeid mellom flere bedrifter og kunstnere n.
Halmstr
N er det et nybygd hus som er sentrum i Torgeir Leander Henriksen sin virksomhet. Det er ikke noe vanlig hus, i hvertfall ikke p vre kanter. Det er et reisverkshus, som er bygd opp med halmballer mellom de brende trebjelkene. Halmen er kledd med betong. Dette er en byggeteknikk som frst ble brukt i Frankrike i 1914. Huset har tre ganger s sterk varmeverdi som kravene tilsier. Huset puster og er bra for folk med astma. Mye gjenbruksmaterialer er brukt og byggekostnadene er lave. Det er bygd omlag 70 slike hus i Norden de siste rene.
Uslepen diamant
Hiort-Engan er en av de minst kjente kulturomrdene i distriktet, med med en spennende historie.
Torgeir Leander Henriksen har en drm om bygge opp s mye som mulig av den gamle parkanlegget. Med god faglig hjelp er dette mulig, sier han, og hper anlegget etter hvert skal komme tilbake til gammel storhet. Sverre degrd gjorde et grundig kartleggingsarbeid, og har gjenskapt parken p papiret. Naboene i omrdet har tatt godt vare p spor og gjenstander fra kulturparken. Henriksen mener Barokkparken kan bli en kjemperessurs for reiselivet og lokalbefolkningen.
Spesiell mann
Peder Hiort levde fra 1705 - 1789. Mannen var ikke bare en av bergverksdirektrene i rekka, men den som skrev seg inn verst i Rroshistorien. Oppfringen av Bergstaden Zir var hans livsverk, men Barokhagen i Hiort-Engan var kanskje hans villeste fantasi. Arbeidet med hageanlegget startet i 1765, og pgikk til hans dd i 1789. Historikerne tror den godeste Hiort ble inspirert av hagearkitekten Andr La Notre, som har anlegget i Versailles p samvittigheten.
Kanskje ville Peder Hiort ha sitt Versailles 650 meter over havet like sr for polarsirkelen. P sitt mest storslagne m parken ha fortonet seg som paradis p jord. I parken fantes til og med en stor kunstig dam. Det er lett se for seg Bergverksdirektren ta med seg gjester p roturer i dammene og vandring i aleene. Sverre degrd gjorde en stor jobb med kartlegge hvordan anlegget en gang m ha sett ut. Det har igjen gitt nring til en av Torgeir Leander Henriksen sine drmmer. -Det er fullt mulig markere hele anlegget, og kanskje kan kommende generasjoner til og med bygge det opp igjen slik det var, sier han.
Inspirasjon til kunstnersinn
Peder Hiort prydet alle sine mange hus med skulpturer i tre. De var laget av Jns Ljungberg, som var en svrt anerkjent kunstner p den tiden. Rundt i Barokkparken fantes ogs en rekke skulpturer. Overfor selve grden ble det anlagt en festning med to kanoner og mange trefigurer som voktet kongeveien i begge retninger. Henriksen har tatt initiativet til restaurere mange av dem, og akkurat n befinner de seg hos riksantikvaren. Planen var plassere dem ut igjen i parkomrdet. N er det like sansynlig at det blir laget dubletter til det. Orginalstatuene er rett og slett for verdifulle til plasseres ute i naturen.
Ny kafe
Inne i Halmhuset sitter Torgeir Leander Henriksen ved PC-en og utvikler presentasjoner, som viser Hiort-Engans historie og utforming. Han har det travelt, for snart kommer det gjester i kafen. Han skal ogs bygge ferdig sitt verksted i trnhuset og bygge keramikkovner i hagen. Innerst i kafelokalene str et gammelt piano. Det er et slikt piano som spiller selv, et unikt piano, som det bare finnes to igjen av.
Det er kanskje greit at pianoet spiller selv, for eieren har annet gjre.



© Alle rettigheter reservert Fjell-Ljom og AS Avisdrift.
Enhver kopiering av innholdet på disse sidene skal avtales med rettighetshaver.
Webutgaven publiseres av avisas redaksjon i system levert av Maxus Media