Helt hypotetisk, eller kanskje ikke?
– Det er lov å prøve seg, men ettersom dette kunne foregått i fjelltraktene: Det er heller ingen skam å snu, skriver Toril Prytz Kverneng i et leserbrev.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
La oss si at jeg hadde en gård i ei rolig og idyllisk bygd, og i samme bygd en ubebygd eiendom. Etter flere år gir kommunen som denne bygda ligger i, endelig grønt lys for utnyttelse av den ubebygde eiendommen min. Hurra, tenker jeg, - dette vil skape liv og røre i denne relativt gudsforlatte bygda og ikke minst gi (forhåpentlig) gode inntekter til meg og familien min, selv om vi, når sant skal sies, sannsynligvis allerede har til salt i grøten og vel så det.
Men ikke før planene er lansert, våkner bygdedyrene, både fastboende og de ferierende. De vil slett ikke ha hverken flere hytter, mer trafikk eller restaurant (uansett hvor fancy den måtte bli), men tvert imot: Fred og ro og fortsatt uhindret tilgang til natur.
Hva gjør jeg nå? Kanskje det lureste er å gå i tenkeboksen og etterhvert komme til at prosjektet mitt muligens ikke var verdens beste ide med tanke på bygdas beste og innbyggernes respekt for lokaldemokratiet og ikke minst meg selv?
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
