MARTNASÅPNING: Fra åpningen av martnan 2019 på Malmplassen. Foto: Nils Kåre Nesvold

Hva med en martnasledelse på åremål?

Redaktør Nils Kåre Nesvold er glad for at Rørosmartnan er tilbake, men bruker samtidig ukas leder til å sette spørsmålstegn ved hvorvidt det kan være sunt med litt utskiftinger i martnasledelsen med jevne mellomrom.

Nils Nesvold Nils Nesvold

Publisert 16.02.2023 - 09:00 Sist oppdatert 16.02.2023 - 09:00

Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.

Så er han her igjen, Rørosmartnan. Tirsdag går startskuddet for den 168. martnan som er en smeltedigel av handel, kultur og folkefest fem dager til ende. Etter opphold i to år, der sprit hadde en annen betydning enn den vanligvis har under martnan, skal vi igjen høre hyttklokka slå sine slag før Rørossangen ljomer utover de flere tusen som samles på Malmplassen.

Etter to avlyste arrangementer var martnaskassa nesten tom. Takket være penger fra Rørosbanken, Ren Røros og Trøndelag fylkeskommune kan martnan igjen reise seg. Det store spørsmålet er om lokalbefolkningen og de tilreisende er like klare, og om folk i trange tider vil bruke godt med penger på handel, kultur og folkefest. I år tror vi svaret er ja, og at det kan bli tidenes martna med rekordtilstrømming av folk fra fjern og nær. Det vil gi store positive ringvirkninger og verdiskapning for veldig mange på Røros og i regionen rundt.

Rørosmartnan er uten tvil en stor del av identiteten til befolkningen i kommunen, og vi snakker om en egen tidsregning før og etter martnan. Vi har fulgt martnan på nært hold gjennom en god del år, og inntrykket er at det er lite rom for fornyelse og endring. Joda, vi ser at det er noen små justeringer fra det ene arrangementet til neste, og i år er det blant satsing på matopplevelser i Verket.