ØKT POPULARITET: – I Kulturminnefondet gler vi oss over at tradisjonshandverkaren no eksploderer i popularitet, skriver direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet i denne kronikken. Arkivfoto: Nils Kåre Nesvold
ØKT POPULARITET: – I Kulturminnefondet gler vi oss over at tradisjonshandverkaren no eksploderer i popularitet, skriver direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet i denne kronikken. Arkivfoto: Nils Kåre Nesvold

– Tradisjonshandverkaren er «limet» i bygningsvernet

Når kulturarven vår skal takast vare på, gjev det grobotn for auka aktivitet på mange område i samfunnet vårt. Av dei aller viktigaste er stor etterspørsel etter handverkarar med kunnskap om å vøla gamle bygningar.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.

I Kulturminnefondet gler vi oss over at tradisjonshandverkaren no eksploderer i popularitet.

For det er stor vekst blant dei som vil ta vare på bygningar som alt er bygd. Søknadsmengda til Kulturminnefondet har aldri vore større.

Når så mykje skal setjast i stand, er handverkaren ein avgjerande faktor, som skapar lokale ringverknader, kunnskapsbygging og resultat. Dette kan vi i Kulturminnefondet slå fast etter å ha støtta over 7500 små og store istandsettingsprosjekt over heile landet.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud. Se alle abonnementer her.

Digital 5 uker for 5 kroner

5,-

KJØP

Digital
1 måned

170,-

KJØP

Digital
1 år

1800,-

KJØP

Powered by Labrador CMS