Statskogs tilsvar til podkasten «Det store eiendomsranet i Holtålen»
– Foretaket er uenig i den framstillingen av saken som presenteres i podkasten
HESSDALEN: I en podkast kommer Fjell-Ljom med en forklaring og tre historier rundt eiendomsproblematikken i Hessdalen. Statskog er uenig i Fjell-Ljoms fremstilling av saken.
Morten Haugseggen
I dette tilsvaret til Fjell-Ljoms podkast «Det store eiendomsranet» beskriver Kai Børge Amdal, eiendomskonsulent i Statskog, standpunktet til Statskog.
Statskog vil innledningsvis presisere at foretaket er uenig i den framstilling av saken som presenteres i podcasten, også bruken av betegnelsen «ran» i tittelen.
Et av temaene som tas opp er Statskogs tvistesak med Hilde Bendz. Denne saken skal som kjent behandles for retten i kommende uke, og det anses derfor ikke naturlig med noen ytterligere kommentar til denne saken nå.
En annen sak som tas opp er Statskogs kommunikasjon med Bjørn Magnar Vik-Vårhus vedrørende setra Engesvollvollen. Denne saken har Statskog tidligere kommentert i artikkel publisert 03.12.25, og Statskogs syn framkommer dels der. I tillegg foreligger det en lengre korrespondanse mellom Statskog og Vik Vårhus, der foretaket har redegjort i detalj for historikken til denne setervollen.
Som nevnt er Statskog ikke enig i de anførsler som fremsettes i podcasten. Av tidsmessige samt ressursmessige hensyn, blant annet med tanke på forberedelse av kommende rettssak, vil det føre for langt å her gå inn på hver enkelt påstand. Vi vil imidlertid gi en mer utfyllende uttalelse når den rettslige behandlingen av overnevnte sak er avsluttet.
Overordnet vil vi imidlertid vise til at spørsmålet om eiendomsrett i statsallmenningen ble rettskraftig avgjort ved Høyfjellskommisjonens kjennelse. Statskog må, som andre, forholde seg til det som er rettskraftig avgjort.
Av kjennelsen fremgår at alle områder innenfor feltets yttergrenser er gjennomgått. At spørsmålet om eiendomsrett ikke er spesielt drøftet for absolutt alle setrer og slåtter i området i kommisjonens premisser, er her ikke avgjørende. I avgjørelser med et slikt omfang som kommisjonsavgjørelsene er, så er den valgte tilnærmingen lagt på et mer summarisk nivå. Dette innebærer at selv om en eiendom ikke konkret er nevnt i kjennelsen, så medfører ikke dette at kommisjonen ikke har tatt stilling til den aktuelle rettighetens status.
For øvrig vil vi vise til Statskogs tilsvar til nevnte artikkel om Vik Vårhus, der det blant annet gjøres rede for historikken og begrunnelsen for at vi i dag har disse særskilt matrikulerte setrene i statsallmenninger.