Helseplattformen – hvem sitt ansvar?

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg tror de fleste i dag er enige om at Helseplattformen (HP) aldri burde blitt innført. Resultatet har blitt et komplisert og ineffektivt system som særlig har belastet driften ved St. Olavs hospital.

Til tross for massiv kritikk har Helse Midt-Norge (HMN) hele tiden forsvart innføringa. Til nå kanskje forståelig ut ifra prestisje og de store investeringene som er gjort. Det jeg derimot ikke forstår, er hvorfor de fortsetter å gjøre det. Verken dagens administrerende direktør eller styreleder hadde ansvar for innføringa, og kan ikke kritiseres. De som var sentrale i den prosessen slapp å ta ansvar. Hva som egentlig skjedde i tiden før valget av HP får vi vel heller aldri vite. «Noen» ble nok blendet i møte med store Epic. At kontrakter har vært hemmeligholdt har ikke styrket tilliten til denne prosessen som var en offentlig anskaffelse …

I et innlegg i Adresseavisen 16. mars argumenterer administrerende direktør i HMN for å videreføre Helseplattformen. Etter å ha lest innlegget sitter jeg igjen med et spørsmål om sant eller usant. Koster det 14 milliarder kroner å skrote systemet? Eller 5–7 milliarder, slik to økonomiprofessorer hevder? Er innføring av et nytt system så komplisert som det framstilles? Sykehusene i resten av landet har klart å innføre en alternativ IT-løsning, sågar uten hjelp av en hær av amerikanske superbrukere.

Direktøren hevder at en overgang til et nytt system vil true pasientsikkerheten. Den største trusselen mot pasientsikkerheten i Midt-Norge har vært Helseplattformen.

Styrelederen i HMN har uttalt at forslaget fra MDG aldri burde vært fremmet. Han vil ha ro rundt HP. Jeg er usikker på om partiene på Stortinget ønsker å bli fortalt hva de skal gjøre. En annen sak er at dette nasjonalt initierte prosjektet kanskje hadde blitt avsluttet tidligere dersom den politiske styringa hadde vært sterkere? Verken tidligere eller nåværende helseminister har villet ta ansvar, selv om signalene om krise har vært tydelige fra ansatte, særlig sykehuslegene i Midt-Norge.

«Løsninga» fra nåværende helseminister har vært å overføre flere hundre millioner for tilpasninger på et IT-system som var utdatert ved anskaffelse og som ikke vil kunne svare ut framtidas behov.

Målet for HMN synes fortsatt å være at Helseplattformen skal tas i bruk av alle kommuner og fastleger, slik den opprinnelig visjon lød: «Én pasient – én journal». Fastlegene i Midt-Norge har vært tydelige. De ønsker ikke HP. Det gjør heller ikke legene på Røros.

Flere større kommuner i Midt-Norge har valgt det norske journalsystemet Aidn og spart betydelige beløp. regionen. Røros var tidlig ute, trodde på visjonen og valgte systemet. Inngangsbilletten var angivelig 15 millioner. Jeg vil ikke kritisere det fordi «innsalget» av HP var sterkt og visjonen var bra, men kanskje ønsker man det ugjort i dag?

 Jeg forstår at HMN frykter de økonomiske konsekvensene av å skrote systemet og derfor argumenter som de gjør, men jeg vet ikke om de er så skremt av dette at de ikke ser realismen?

 I 2016 ble regionen valgt av Helse- og omsorgsdepartementet til å gjennomføre et pilotprosjekt, HP. Tiden er kanskje inne for å bringe saken tilbake til Stortinget som initierte prosessen. Konklusjon: Pilotprosjektet har vist at Helseplattformen kan gi gevinster i kommunene, er uegnet for effektiv sykehusdrift, er uønsket av fastleger og systemet utgjør en trussel mot pasientsikkerheten. Vær så god!

Pasientsikkerheten og behandlingstilbudet skal vel ikke være dårligere i Midt-Norge fordi om vi har deltatt i et pilotprosjekt? HMN kan ikke bære dette ansvaret alene! Skrotes systemet så blir det spennende å se om staten også tar økonomisk ansvar for de kommunene som trodde på den nasjonale visjonen.

HP er et pengesluk. Summen diskuteres, men antakelig skal HMN bruke 800 millioner på HP dette året. De må spare og det er årsaken til den raseringa av rehabiliteringstilbudene i Midt-Norge som vi nå ser. Uten HP hadde vi ikke hatt en diskusjon om bevaring av krefttilbudet på Unicare Røros og øvrige rehabiliteringstilbud i Midt-Norge. Gjør man ikke noe med pengesluket vil det forringe behandlingstilbudene i Midt-Norge framover. Det er et overordnet ansvar at det ikke skjer.

Den diskusjonen vi nettopp har hatt om anskaffelse av spesialisert rehabilitering og HP henger sammen. I disse dager har juridiske eksperter på offentlige anskaffelser gått ut fordømt måten HMN gjennomførte anbudsprosessen på. Den var ulovlig. Helseministeren har forsvart HMN sin gjennomføring og uttaler seg da i beste fall mot bedre viten. Han vil overprøve et Stortingsvedtak i total mangel på respekt for tap av arbeidsplasser, kompetansemiljøer og alle de pasientene som sto fram med sine livshistorier. Jeg sier ikke mer!