Fjell-Ljom bruker KI til å oppsummere sakspapirene. En redaksjonell medarbeider går deretter gjennom og kvalitetssikrer innholdet.
Status framdrift prosjekt «Nye muligheter»
Kommunedirektøren legger fram «Status framdrift prosjekt Nye muligheter» som en referatsak for kommunestyret i Holtålen kommune. Prosjektet springer ut av sak 99/2024 («blanke ark») med mål om å styrke driftsøkonomien og kompensere for knapp arbeidskraft. Etter godkjenning av OU-søknad og tildeling på 837 200 kroner (70 % av kostnadene), ble det i oktober 2024 opprettet en politisk-administrativ styringsgruppe ledet av ordfører Torild G. Løvdal og bestående av blant andre Arve Hitterdal og Katrine Ustad (prosjektleder). Kommunedirektøren er prosjekteier, og framdriften rapporteres kontinuerlig til kommunestyret.
Siden mai 2025 har prosjektleder avholdt månedlige informasjonsmøter på Teams, supplert med opptak på intranett og orientering i AMU og administrasjonsutvalg. Styringsgruppa møttes 15. mai, hvor to nye mandater for «En helhetlig barnehage» og «Kommunikasjonsstrategi» ble gjennomgått.
Blant delprosjektene er «En helhetlig skole» kommet lengst, med planlagt samordnet ledelse fra august 2025. Prosjektet jobber nå med å prioritere sju tiltak fra PwC-rapporten, deriblant større sektorer, systematisk sykefraværsoppfølging og bedre tverrkommunikasjon. Arbeidet med tiltak 4 («etablere større sektorer/rammeområder») har omfattet tre PwC-workshops for å definere evalueringskriterier, ideutvikling og konkretisering av lederstruktur. Tre høringsrunder har gitt 19 innspill som danner grunnlag for endelig forslag, som etter planen vedtas i kommunestyret i september 2025 (formannskapet i juli). Prosjektet koordineres også med ROBEK-nettverket for bærekraftig kommuneøkonomi.
Tilstandsrapport for grunnskolen 2025
Kommunedirektøren presenterer «Tilstandsrapport for grunnskolen 2025» som årlig internkontroll og kvalitetsmelding for Hov skole og Haltdalen oppvekstsenter. Rapporten baserer seg på 2024-tall og følger kravene i kommuneloven kap. 25 og opplæringsloven § 17–12.
Elever og lærere: Elevtallet er redusert fra 188 til 183. Lærertettheten møter lovpålagte normer, med gjennomsnittlig 8,2 elever per lærer på 1.–4. trinn, 10,7 på mellomtrinnet og 18,2 på ungdomstrinnet. Årsverk for undervisningspersonale er marginalt redusert, men andel undervisning gitt av godkjent utdannet personale er høy.
Læringsmiljø: Elevundersøkelsen (skala 1–5) viser generelt gode resultater, og kommunen har nulltoleranse for mobbing, med tiltak som Spekter-undersøkelser, aktivitets- og tiltaksplaner.
Nasjonale prøver: 5. trinn ligger under nasjonalt nivå i regning (47 v. 50) og lesing (47 v. 49), mens engelsk (50 v. 51) ligger nær landsgjennomsnittet. På ungdomstrinnet oppnår 8. trinn 48 i regning og 49 i lesing (begge på nasjonalt nivå), mens 9. trinn scorer 57 i regning og 56 i lesing (over nasjonalt).
Karakterer: Norsk hovedmål skriftlig eksamen snitt 3,8, over landet (3,4); engelsk eksamen 4,0; standpunktkarakter i engelsk 4,3. Matematikk viser små variasjoner år-til-år.
Andre indikatorer: Skolebidraget er negativt på småskoletrinnet, men positivt på mellom- og ungdomstrinn. Fraværet er redusert til median 5,5 dager (under nasjonalt), og 92,9 % av elevene fra 10. trinn begynte i videregående skole i 2024.
Rapporten gir et solid grunnlag for videre utvikling og tiltak i skolene.
Virksomhetsplan for grunnskolene i Holtålen kommune 2024 -2028
Virksomhetsplanen for grunnskolene i Holtålen (2025–2030) legger rammene for skolens satsinger og utviklingsarbeid, med utgangspunkt i Kunnskapsløftet 2020, ny opplæringslov (01.08.24) og kommuneplanens samfunnsdel. Planen sikrer en rød tråd fra 1.–10. trinn og felles mål for alle ansatte.
Læreplan og lovverk: Fagfornyelsens overordnede del vektlegger verdigrunnlag, prinsipper for læring og praksis. Tre tverrfaglige temaer (folkehelse og livsmestring, demokrati og bærekraft) integreres. Ny opplæringslov styrker rett til inkluderende, kvalitetsrettet opplæring og elevmedvirkning.
Utviklingsarbeid: Gjennom Gauldalsnettverket/DEKOM satses det på «Samskaping og elevmedvirkning», begynneropplæring, entreprenørskap, lek som pedagogisk metode og fra 2025 «inkluderende praksis». Målene formuleres av lærere og tillitsvalgte som felles kvalitetsløft.
Praktisk organisering: Femdagersskole for 1.–4. trinn, uteskole, stasjonsundervisning, veiledet lesing/skriving, elevstyrte utviklingssamtaler og digitale læringsplattformer (Chromebook, Visma Flyt, Zokrates). Det gis differensierte lekser og leksehjelp.
Inkludering og trygghet: Nulltoleranse for mobbing, systematisk oppfølging av bekymringsfullt fravær, kompetanseløft i spesialpedagogikk og inkluderende praksis, samt styrket skole – hjem-samarbeid (FAU, oppstartssamtaler).
Planen krever ingen ny finansiering eller administrative endringer, og skal gi elevene et trygt, inkluderende læringsmiljø med fokus på mestring, medvirkning og framtidige utfordringer.
Nyvalg ut kommunestyreperioden etter Jan Arild Sivertsgård – Medlem og leder av valgstyret og PFU (politisk forhandlingsutvalg)
Kommunedirektøren legger fram sak om nyvalg av medlem og leder i både valgstyret og Politisk forhandlingsutvalg (PFU) etter at Jan Arild Sivertsgård 7. mai 2025 ble fritatt fra vervene som ordfører, formannskapsmedlem og leder i begge utvalgene. Sivertsgård var opprinnelig valgt inn i valgstyret for stortings- og sametingsvalget 2025 og kommunestyre- og fylkestingsvalget 2027 sammen med Liv Grete Heksem og Arve Hitterdal (kommunestyresak 70/2023, 28.11.2023). PFU for perioden 2024–2027 består, i henhold til kommunestyresak 37/2024 (16.04.2024), av Sivertsgård (leder), Heksem (nestleder) og Per Bakken Grindstad. Med Sivertsgårds fratreden foreligger nå et tomrom både som leder og medlem i disse to utvalgene.
Saken fremmes uten innstilling til hvem som bør overta disse rollene, men understreker at nyvalg må skje innen utløpet av kommunestyreperioden og i tråd med valglovens § 4–1 samt kommunens tradisjon for at formannskapets medlemmer utgjør valgstyret. Kommunedirektøren viser til de vedlagte saksframstillingene for valg av nytt valgstyre og PFU, og kommenterer ikke ytterligere. Saken behandles politisk uten forslag, og det vil være opp til kommunestyret å foreta de konkrete valg av nye representanter og ledere i begge utvalgene.
Valg av ny vara til felles forliksråd Røros og Holtålen
Dag Knudsen ble 7. mai 2025 valgt til ordfører, og må derfor fratre som vara i Felles forliksråd for Røros og Holtålen. Kommunestyret må nå velge ny vara for perioden 1. jan. 2025–31. des. 2028. Forliksrådets sete reguleres av domstolloven §§ 53–74, med krav om alder (25–70 år), kjønnsbalanse og særskilt egnethet. Valget skal kunngjøres til alminnelig ettersyn i minst to uker før behandling. Saken er av politisk karakter og fremmes uten innstilling; det er opp til kommunestyret å nominere og velge ny vara i henhold til gjeldende retningslinjer og domstollovens bestemmelser.
Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense for småbrukseiendommer i Hovmyråsen
Holtålen kommune foreslår forskrift om nedsatt konsesjonsgrense for de tre ubebygde småbrukstomtene gnr/bnr 198/67, 198/68 og 198/69 i Hovmyråsen nybyggerfelt. Konsesjonsloven § 7 gir kommuner adgang til å stille strengere krav til boplikt for å sikre at boligområder brukes til helårsbosetting og ikke fritidsboliger. Hovmyråsen er regulert til boligformål, og kommunen har investert betydelig i infrastruktur (veg, vann, avløp, bredbånd) for å tiltrekke innbyggere. Uten forskrift vil tomtene, når de er bebygd, kunne omsettes uten konsesjon, og dermed risikere fritidsbruk.
Forskriftsarbeidet innebærer høring av offentlige og private høringsinstanser i minst seks uker før endelig kommunestyrevedtak og deretter Landbruksdirektoratets godkjenning. Kommunen har bekreftet med Landbruksdirektoratet at det er mulig å avgrense forskriften til de tre konkrete eiendommene ved hjelp av gårds- og bruksnummer og kartvedlegg. Høring vil også omfatte spørsmålet om å oppheve konsesjonsfriheten ved erverv fra nær familie. Det vurderes som lav risiko å innføre forskrift for kun tre eiendommer, og at kjøpere vil få klare, forutsigbare rammer fra første salg. Kommunedirektøren anbefaler at høringsforslaget legges ut snarest for å sikre boligsatsinga i Hovmyråsen.
Andre gangs behandling – Planprogram for revidering av kommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel er kommunens juridisk bindende verktøy for framtidig arealbruk. Etter vedtak i kommunestyret 25. februar 2025 er det varslet oppstart og lagt ut et planprogram på høring. Planprogrammet slår fast rammer, mål og tema for revisjonen, blant annet planvask av gamle reguleringsplaner, spredt bosetting, nye utbyggingsområder, næringsutvikling, samfunnssikkerhet, motorferdsel, kulturmiljø og verdensarv, natur- og klimahensyn, uteskole, rovdyr og reindrift. Det er nedsatt en politisk-administrativ arbeidsgruppe, og høringsfrist går ut i september 2025.
Elleve offentlige etater og interesser meldte seg på høringa:
Statsforvalteren i Trøndelag påpekte behov for ny kunnskap om arter, naturtyper og karbonlagre før utbygging, krav om avklaring av avløpskapasitet og klimagassutslipp i konsekvensutredning, og foreslo strengere vern av kartlagte naturverdier og bred barn-og-ung-medvirkning.
Trøndelag fylkeskommune etterlyste innarbeiding av regionale planer (Forollhogna, Røros bergstad og regional vannforvaltning), silingskriterier for innspill, og at kulturmiljø og verdensarv styrkes som tema.
Sametinget minnet om konsultasjonsplikt overfor samiske interesser, bruk av Sametingets planveileder, og krav om tidlig varsling og involvering av berørte reinbeitedistrikt og samiske organisasjoner.
NVE anbefalte kartlegging og avmerking av faresoner for flom, skred og overvann med hensynssoner (H310, H320), byggegrenser mot vassdrag, og krav om reell fareavklaring på siste plannivå.
Mattilsynet framhevet vern av både offentlige og private drikkevannskilder med hensynssoner (H110, H120) og konkrete plankrav for vann- og avløpsløsninger, beredskap og beskyttelse mot smitte og planteskadegjørere.
Verdensarvkoordinator ba om eget tema for kulturminner med verdensarvstatus (Circumferensen, Muggruva, Eidet smeltehytte m.m.) og hensynssoner med utfyllende retningslinjer.
Forsvarsbygg ønsket sikring av Haltdalen skytefeltets rettigheter, ny markering av støysoner og fleksibilitet for framtidig utvikling.
Bane NOR krevde avsetting av jernbane- og tunnelformål med hensynssoner (H740/H190), unntak for jernbanetiltak fra øvrige planbestemmelser, og vern mot trafikale og naturrelaterte inngrep.
Statens vegvesen understreket behov for trygge skole- og gangløsninger, hensyn til spredt utbygging og universell utforming, bruk av regionalt planforum og nullvisjonen for trafikksikkerhet.
På bakgrunn av høringskommentarene er planprogrammet justert med nye tema- og hensynssoner for naturfare, universell utforming, drikkevannsvern, kulturmiljø og samiske interesser. Oppdatert planprogram legges nå fram for endelig vedtak i kommunestyret.
Vintervedlikehold på kommunale veger og plasser
Holtålen kommune har vurdert endringer i vintervedlikeholdet for å oppnå bedre tjenestekvalitet og lavere kostnader. En tverrfaglig prosjektgruppe har kartlagt dagens egenproduksjon, markedssituasjonen og mulige synergier mellom bygningsdrift og VA-avdelinga.
Dagens situasjon:
Kommunal brøyting i Haltdalen (5,6 km) gjøres internt, i Ålen (20,8 km) av ekstern entreprenør (1,2 mill.). Plasser brøytes for 0,74 mill.
Kommunen bruker totalt 3,6 mill. på vegdrift inkl. brøyting, uten å skille ut lønn, maskin og innleid arbeid.
Kostnader ved selvproduksjon:
Anskaffelse av ekstra traktor med utstyr: 2,5 mill (avskr. 250 000 + renter 100 000 = 350 000/år).
Utskifting av gammel traktor: netto 1,3 mill (avskr. 130 000 + renter 80 000 = 210 000/år).
Økt bemanning (389 timer/år): 220 000.
Totale ekstra årlige kostnader: 760 000.
Samlet besparelse mot dagens eksterne kostnader (1,31 mill.): ca. 550 000.
Markedsvurdering:
Ved forrige anbud fikk kommunen ingen tilbud på Haltdalen, ett på Ålen og ett på plasser.
Kompetansemangel og få tilbydere gir risiko for monopol og prispress.
Synergier og digitalisering:
Fast ansatte kan dekke brøytevakt, og digitale tidsregistreringssystemer tas i bruk innen 01.01.2026.
Et eget prosjekt skal kartlegge hvordan arbeidskraft og maskiner utnyttes best mulig.
Kommunedirektørens innstilling:
Holtålen tar over all brøyting av kommunale veger og nærliggende plasser fra vinteren 2025/26, med tidsregistrering fra 01.01.2026.
Brøyting/strøing av øvrige kommunale plasser legges ut på anbud.
Invester i ny traktor med utstyr (2,5 mill.) og erstatning av gammel traktor (2 mill.), finansiert i 2025-budsjettet.
Trekk av oppsigelse felles landbrukskontor Røros, Os og Holtålen
Holtålen kommune har siden desember 2024 hatt avtale om felles landbrukskontor med Røros og Os, men besluttet i kommunestyret 17.12.2024 å si opp denne med ett års varsel. Deretter har det vært omfattende møter i styringsgruppa og i kommunestyret 07.05.2025, der Holtålen fremmet forslag om å reforhandle avtalen – med endret oppgavedeling og økonomi. Røros og Os avviste imidlertid reforhandling.
Formannskapet 10.06.2025 signaliserte derfor at Holtålen bør trekke oppsigelsen og videreføre samarbeidet. Kommunedirektøren påpeker at saken er politisk betinget; avtalen om interkommunal landbruksforvaltning har vært tema i flere politiske møter, med mål om bedre løsninger og ivaretakelse av landbruksnæringas behov. Økonomisk står kommunen i en krevende budsjettbalanse, og samtlige landbruksoppgaver må fortsatt løses innenfor vedtatt ramme. En eventuell videreføring krever fortsatt fokus på kostnadskutt både internt og i felleskontorets budsjettprosesser.
Kommunedirektøren fremmer derfor ingen egen innstilling om å trekke oppsigelsen, men legger saken fram «uten innstilling» for at kommunestyret 17.06.2025 selv tar stilling til om Holtålen skal være med videre i det felles landbrukskontoret.
Årsregnskap 2024
Formannskapet behandlet sak 43/2025 om godkjenning av Holtålen kommunes årsregnskap og årsberetning for 2024 i møte 10. juni 2025. Kommunedirektørens innstilling var at kommunestyret skulle godkjenne regnskapet og årsberetninga, samt dekke et ubudsjettert merforbruk på 1 million kroner ved bruk av disposisjonsfondet. Innstillinga ble enstemmig anbefalt av formannskapets fem medlemmer – to fra Arbeiderpartiet, to fra Fremskrittspartiet Holtålen og én fra Senterpartiet – og oversendt kommunestyret.
Bakgrunnen er at norske kommuner generelt, og Holtålen spesielt, sliter med presset økonomi: økte rentekostnader, ufullstendig kompensasjon for statlig utgiftsvekst og «dyretid», samt krevende demografiske endringer. Holtålen har i flere år kjørt «ostehøvel»-budsjett, men nå nærmer de lovpålagte tjenestenes minste forsvarlige nivå. I 2024 endte regnskapet med et netto driftsresultat på – 9,1 mill. kr, mot budsjettert – 8,1 mill. kr Etter fondsavsetninger og bruk gjensto et merforbruk som skal dekkes med 1 million kroner fra disposisjonsfondet.
Formannskapet pekte i saksutredninga på behovet for omstilling, nye måter å organisere eksterne kjøp og interkommunalt samarbeid for å sikre bærekraftig økonomi i årene 2025–2027. Investeringer i barnehage og omsorgsboliger ble framhevet som nødvendige for å møte befolkningsvekst og demografiske endringer, til tross for stram likviditet.
Andre tertialrapport 2025
Kommunedirektøren la fram 1. tertialrapport for 2025 med et stramt budsjett i en krevende økonomisk situasjon: Etter 2024-årsregnskapet gjenstår kun 200.000 kr på disposisjonsfondet. Rapporten viser at skatteinntektene er 2,7 mill. lavere enn forventet, men finansnetto holdt et beskjedent mindreforbruk på 19.000 kr
For å rette kursen foreslås disse budsjettjusteringene, som samlet reduserer fondsbruken med 743 000 kr og øker disposisjonsfondet til 943 000 kr:
Budsjettføres utestående flomlån på 891 000 kr
Flyktningtjenestens ramme reduseres med 351 000 kr (norskopplæring).
Haltdalen skole økes med 200 000 kr og overtar norskopplæringa.
Hov skole kuttes med 500 000 kr (har mindreforbruk).
Barnehagene økes med 200 000 kr for å dekke 1,5 årsverk til fire ekstra barn.
20 000 kr omdisponeres fra kulturmidler til nytt fritidsfond (ingen kulturtilskudd i 2025).
100 000 kr avsettes til frisbeegolfbane fra fondet «Ungdomsformål».
Helse kuttes med 200 000 kr (40 % av mindreforbruk).
Investeringsbudsjettet økes med 130 000 kr til plateveksler for varmepumpe.
Formålet er å justere rammene ut fra 1. tertials erfaringer, sikre budsjettbalanse og unngå ROBEK, samtidig som tjenestene opprettholdes «godt nok» for innbyggerne.
