– Vi henter ut nok varme til 100 boliger

– Jeg har regnet litt på det bare for moro skyld, og jeg har kommet fram til at vi henter nok varme ut av én brønn til å kunne varme opp rundt 100 boliger. Det vil vel si omtrent alle boligene på Strømmehagaen og Stormoen.

Det sier Roar Aksdal, daglig leder ved Verket Røros. Tirsdag viste han fram den nye varmesentralen til Verket for pressen. Den utnytter varme fra grunnvannet i løsmassene opptil 37 meter nede i bakken. 

Nok varme til folkebadet

Han forklarer at regnestykket er basert på at en gjennomsnittlig bolig i Norge på 120–150 kvadratmeter bruker rundt 14 000 kWt i året bare på oppvarming og varmtvann

– Vi i har omtrent 100 ganger så stor kapasitet, så vi ville greit klart å varme opp rundt 100 boliger, mener Aksdal.

Det er vel å merke fra én brønn, dersom infrastrukturen var utbygd. Varmesentralen til Verket har fire brønner. Foreløpig er bare den ene i bruk.

– Med fire brønner kan vi hente ut nok varme til å varme opp det planlagte folkebadet. På de kaldeste dagene bruker vi rundt 250 kWt for å varme opp Verket. Et lite folkebad med omtrent samme areal bruker like mye. Varmepumpa vi har her yter 550 kWt, så det skal være nok.

Store besparelser

Fordi Verket nå produserer all varmen de trenger sjøl, er de frakoblet varmesentralen til Ren Røros, som fyrer med pellets. Det gir umiddelbare besparelser på drifta.

– Vi sparer 8 øre per kW, noe som gir oss 50.000 sparte kroner bare i år. Neste år sparer vi enda litt mer, da er vi nede på en kostnad på 72 øre per kW. Når lånet er nedbetalt, er vi nede rundt 45 øre per kW.

Budsjettet for varmesentralen var 15 millioner kroner, men prislappen endte på 19 millioner kroner. Likevel vil varmesentralen være nedbetalt i løpet av svært kort tid, forteller Aksdal.

– Vi måtte låne litt mer penger. Av de 19 millioner kronene er 5,1 million av dem støtte fra regjeringas energipakke, som kom høsten 2022, og 1,1 million er fra Enova for varmepumper. I tillegg lånte vi 7,5 millioner som et grønt lån i Rørosbanken. Da er det igjen et beløp på 6,5 millioner som vi har tatt av egne oppsparte midler. Lånet er helt nedbetalt allerede i mai 2027.

– Ikke noe klimaavtrykk

– Hvor grønt eller klimavennlig vil du si at et slikt varmeanlegg er?

– Det er ikke noe klimaavtrykk i det hele tatt knytta til denne teknologien. Den er fornybar, vi tar opp vannet, henter ut fire grader og sender det tilbake igjen. Grunnvannstanden er den samme og det er ingen visuelle avtrykk på overflata. 

Det forklarer Rune Bendixvold. Han er teknisk leder for Verket.

– Hvorfor er det ikke flere som henter ut så lett tilgjengelig varme?

– Bergvarme er stabilt og fint, og krever ikke veldig store vedlikeholdskostnader. Grunnmasser som vi har her, kan være litt mer krevende hvis du ikke gjør et godt forarbeid med geologer. Uten det kan du få problemer løsmasser som sliter ut varmevekslerne.

Røros spesielt godt egna

Han mener det grundige forarbeidet som ble gjort før varmesentralen ble bygd, har spart dem for mange problemer.

Bendixvold påpeker også at geologien her gjør at Røros er svært velegna for å kunne hente ut nettopp geotermisk varme. Det kan vi takke forhistorien for. 

– Smeltevatn fra isbreene skilte ut løsmasser og skapte eskeren som hele vegen fra Kvitsandan og til Femunden. Under oss har vi et enormt grunnvannsreservoar, med god vanngjennomstrømming, noe som altså gjør Røros til et av de best egna stedene i landet for å utnytte nettopp denne typen geotermisk varme, påstår han.