– Som engasjert i landbrukspolitikken kjenner jeg at metanhemmere er en veldig farlig avsporing i en veldig viktig debatt. Det ligger et premiss til grunn for kravet som kommer, nemlig at man skal fortsette med akkurat den samme kraftfôrpolitikken som man har ført fram til i dag, sier kommunestyre- og fylkestingsrepresentant Oskar Tørres Lindstad (Ap) i en podkast med Fjell-Ljom.
Han ser ikke hvordan løsninga på klimautfordringer skal bestå i å fortsette å putte mest mulig i kraftfor i både mjølkekua og dyrene som vi skal spise, som han sier.
– Skal vi satse på at tilsetningene i kraftforet får de til å rape og fise mindre, og så skal man ha en positiv klimaeffekt av det? spør den unge politikeren.
BEITESLIPP VED OLAVSGRUVA: Oskar Tørres Lindstad hjelper med transport og slipp av rørosfe, sommeren 2024.Foto: Eli Marie Jensen
Viktigst å utnytte tilgjengelige ressurser
Lindstad mener bruk av metanhemmere og kraftfor er stikk i strid med det vi trenger for å nå målsetninger om landbruk i hele landet.
– De viktigste nå er å øke selvforsyninga ved å utnytte ressursene vi har tilgjengelige her. Vi klarer ikke å produsere mer korn og kraftfôr til alle dyrene som skal ha kraftfôr. Nesten 50 prosent av det norske kyr spiser i dag er kraftfôr. I fjor importerte vi, fra ulike land i hele verden, hele 260.000 tonn korn til kraftfôrproduksjonen i Norge.
Veterinærstudenten stilte til podkast for å fortelle om tida så langt ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), arbeidet i Trøndelag fylkesting og hans synspunkter på metanhemmere og landbrukspolitikk.
Annonse
Bedre karbonbindingseffekt i jordsmonnet
– Vi må stimulere til mer beitebruk. Det er det som gir den virkelige klimagevinsten her. Å skulle endre på mikrobiomet til kua for at hun skal rape mindre fremstår som latterlig, fortsetter han.
Lindstad forklarer at når man slipper dyr med fire mager på et stykke fjell der det vokser litt gress og 70 ulike urter og vekster, klarer de å høste det og omdanne stivelsen i gresset som vi ikke klarer å spise, til protein som og fett som mennesker kan nyttegjøre.
– Man får en bedre karbonbindingseffekt i det gresset de beiter på. Agria analyse sa i en rapport at om man transformerer et område med kjerr, busk og kratt der det ikke går beitedyr, om til et beiteområde, vil jordsmonnet øke karbonbindinga med 217 prosent, påpeker han.
