– Det har vært de to mest spennende ukene i mitt liv

– Jeg kaller prosjektet mitt Ekspedisjon Hessdalen, det går ut på at jeg skal ligge ute i telt i tre måneder på vinteren. Jeg er veldig glad i isfiske og kanskje skal jeg jakte, men først og fremst blir det å sitte og holde øya åpne og bare glane opp på himmelen.

Helt siden Mathias Tømmerdal som 18-åring fikk førerkort har han ifølge seg sjøl valfarta fra barndomshjemmet i Klæbu og til Hessdalen.

– Hvorfor er ikke alle der?

– Jeg har alltid vært interessert i lysfenomenene i Hessdalen, og jeg har undra meg over hvorfor ikke flere er nysgjerrige. Hvorfor er ikke alle der for å prøve å finne ut hva der er, spør han undrende. – Så snart jeg fikk billappen begynte jeg og noen venner å kjøre hit. Vi så jo ikke noe, satt bare og stirra ut i lufta, så vennene ble nok lei.

Tømmervold ble ikke lei, han fortsatte å speide etter lysfenomenet, og etter hvert som han fikk tips fra befolkninga om de beste plassene for å observere, fikk han også se det med egne øyne.

– Det blir skummelt å ligge ute alene i så lang tid, for jeg vil prøve å komme så tett på fenomenene som mulig, og jeg er jo litt redd for det. Jeg tror jo ikke det er en utenomjordisk livsform som vil ta meg. Men det er ukjent, og hvis jeg kommer for nærme vet jeg ikke hva som vil skje. Kanskje er det varmt?

Reiste Afrika på langs

Tømmerdal mener han får et kick av å oppsøke det han er redd. Frykten han kan kjenne på i Hessdalen, er den samme som nylig førte ham ut på en åtte måneder lang reise gjennom Afrika fra nord til sør.

– Jeg var blant annet på feltarbeid i Malawi og forska på galskap og heksekraft, og jeg syntes jo det var litt ubehagelig og skremmende, for alle snakka om det som noe helt virkelig, men egentlig beskriver det noe som er vanskelig å forklare – som for eksempel at et menneske helt plutselig bare kan kollapse og dø.

Ifølge Tømmervold er heksekraft helt vanlig i afrikanske samfunn. Med en mastergrad i sosialantropolog hadde han lært mye om temaet på skolebenken, men det som møtte ham i Afrika var han ikke forberedt på.

Trodde han var forheksa

– Jeg kom dit og var litt «cocky» og tenkte heksekraft bare var noe tull, men da jeg kom til Malawi begynte jeg å få syner, og jeg trodde at nå kommer jeg til å bli forheksa og dø. Jeg våkna på natta med kraftige innslag av paranoia. Så kraftige at jeg heldigvis forsto at det var bivirkninger av malariamedisinen.

Dermed tok han en telefon til fastlegen sin i Trondheim som kunne bekrefte at medisinen han tok kan gi slike bivirkninger.

– Jeg slutta å ta medisin og fikk malaria. To ganger. Det var mye mer verd det enn å sitte med den faenskapen jeg opplevde. Jeg kommer aldri til å røre den medisinen igjen.

– Hessdalen og Røros mer spennende enn noe annet

I desember tilbrakte Tømmervold to uker i Hessdalen og Røros. Til tross for de mange opplevelsene i Afrika, mener Tømmervold at Røros og Hessdalen har gitt ham de to mest spennende ukene noensinne.

– Jeg fikk møte veldig mange trivelige mennesker i bygda, der jeg ble inkludert og fikk høre deres historier. For første gang i mitt liv har jeg drukket karsk, og jeg fikk møte folk fra UFO-Norge, som er aktive i fortellinga om ting som foregår i Norge, ting og hendelser som er litt annerledes.

Tømmervold fikk også beskjed om at den amerikanske strømmetjenesten Discovery Channel ønsket å snakke med ham mens han var her.

– Jeg visste egentlig ikke hva jeg skulle være med på, men plutselig satt jeg for åpent kamera på Nordpå Fjellhotell, sammen med bygdefolket som har bodd der lengst, og fortalte om opplevelsene mine. Jeg fikk litt ærefrykt.

– Ei lyskule med en fast frekvens 

Tømmervold har opplevd lysfenomenene i Hessdalen flere ganger under sine isfisketurer i området. Han beskriver det han har sett som en lyskule som beveger seg på en spesiell måte.

– Lyskula kan være oransje eller gul, den har ofte steget opp bak en knaus og beveger seg litt likt signalet på en hjertemonitor, opp og ned i en fast rytme som en slags frekvens. Så går den høyere og høyere før den svinner ut og blir borte. Den andre lyskula beveget seg mer mot meg, i min retning.

– Hva tenkte du da du så det?

– Jeg ble redd da lyset beveget seg mot meg. Jeg ringte farsan og venner og fortalte om det med en gang. Jeg var skikkelig gira og ble stående på isen og ventet på å få se mer hele natta, men det kom ikke noe mer. Da jeg omsider kravla inn i teltet var jeg nedkjølt og utsulta.

– Ikke noe en blir rik av

For å være ute i tre kalde vintermåneder kreves det en del forberedelser og utstyr, derfor planlegger Tømmervold at Ekspedisjon Hessdalen skal foregå fra januar til mars 2026.

– I dag er jeg arbeidsledig etter å ha levd livet et helt år, og før det brukte jeg et par år på å planlegge eventyret i Afrika. Jeg har lært mye, men det er ikke noe en blir rik av det her. Og en tror jo at det ikke krever så mye når en bare skal ligge ute noen måneder i Norge, men jeg må ha godt vinterutstyr, og sjøl om jeg skal isfiske så mye som mulig, må jeg ha matforsyninger klare før ekspedisjonen.

– Klart de vil bli forelska i folka og naturen her

– Hvordan skal du finansiere ekspedisjonen?

 – Jeg skal jobbe og spare det jeg kan, og så kommer jeg til å fokusere litt på å få sponsing. Jeg har en del utstyr fra før også, men det er særlig maten jeg må prøve å finne sponsing til. Jeg skal låne kamera for å filme meg selv, men først og fremst skal jeg bruke øynene og glane på himmelen. Det finnes mange nok gode filmer av fenomenet fra før.

 – For å få fred fra menneskeheten

 – Du er jo sosialantropolog. Hva tenker du at en sosialantropolog kan bidra med for å løse mysteriet Hessdalsfenomenet?

– Fordelen med å være antropolog er at vi har en god metode som handler om observasjon. Vi sier ikke at vi er nøytrale, men vi lærer mye om selvrefleksjon. Helt fra bunnen av skal en antropolog være tydelig på hvem han er oppi det hele og stille seg selv spørsmål. Hvor kommer jeg fra? Hva er min rolle i denne rollen? – Men det som er litt artig med dette, er at jeg drar jo egentlig opp dit for å få litt fred fra menneskeheten òg. For som antropolog så har du mye med mennesker å gjøre. Og jeg syns det er litt slitsomt til tider.

Tømmervold vil ikke høre snakk om at han skal forske på Hessdalsfenomenet. For ham er det snakk om personlig utvikling, noe han gjerne vil ha med seg i ungdomsarbeid etterpå.

 Vil at ungdom skal utfordre seg sjøl

– Det jeg føler jeg kan bidra med, er mer interesse for fenomenet. Når jeg er ferdig med prosjektet, vil jeg jobbe litt med nysgjerrigheten til folk. Jeg syns det er veldig artig å jobbe med ungdom, så jeg vil prøve å få unge til å bli mer nysgjerrige og komme seg mer ut. Tørre å være litt alene og kjenne på ubehag. Så håper jeg det går jævla bra dette. Men etterpå så er det ungdom jeg har lyst til å rette erfaringene herfra mot, sier Tømmervold før han legger til:

– Og så må bare gjenta dette: jeg skjønner ikke hvorfor det er så lite nysgjerrighet ute blant folk. Det er ikke mye rikdom i å gjøre det her, men for meg betyr det mer den opplevelsen, det å sitte igjen med erfaringa at jeg faktisk gjorde det. At jeg turte å utfordre meg sjøl og gå litt imot strømmen. Det er jo litt motstrøms å legge seg oppi dalen der og prøve å komme så nærme fenomenet som mulig.

– Så bra reklame for bygda kan ikke kjøpes for penger

– Blir du med ut for å båle?