Dette er Nasjonal transportplan – og disse løftene kan merkes lokalt

Det har ikke manglet på pressekonferanser med regjeringsmedlemmer som kommer med gode nyheter om veg- og jernbaneprosjekter de siste ukene.

Til sammen har regjeringa sluppet lekkasjer for godt over 170 milliarder kroner, ifølge NRK.

En liten andel av dette vil kunne merkes i Røros og Holtålen.

Rørosbanen blir elektrisk

Rørosbanen og fylkesveger

Det klart største løftet som direkte påvirker disse trakter er elektrifisering av Rørosbanen. Kostnadsramma er cirka åtte milliarder kroner, ifølge Østlendingen.

Det er imidlertid noe uklart hvor konkret og høyt prioritert dette prosjektet faktisk er.

Den andre lekkasjen som regjeringa har kommet med som potensielt vil kunne merkes lokalt, er løftet om å bevilge 16 milliarder kroner mer til vedlikehold av fylkesveger i løpet av planperioden, fordelt på én milliard årlig de første seks årene, og 1,6 milliarder årlig de siste seks.

Ujevn fordeling

Imidlertid er det ikke klart hvordan disse fordeles mellom fylkene, og i hele Norges land, er det 44.623 kilometer med fylkesveg. Helt jevnt fordelt, blir det 29.880 kroner på hver kilometer i året. Det som imidlertid er helt sikkert, er at pengene ikke blir fordelt helt jevnt. Så hvor mye av disse 16 milliardene som vil gå til våre lokale fylkesveger, vil bare tida vise.

Dette er NTP

Nasjonal transportplan (NTP) er en politisk langtidsplan for utviklinga av transportsektoren i Norge. Den ble innført som politisk styringsverktøy på begynnelsen av 2000-tallet. Planperioden pleide å være ti år, men ble utvidet til 12 år under Erna Solbergs regjering.

Hensikten med NTP-modellen er å se utviklinga av veg, jernbane, skipsfart og luftfart i en helhetlig sammenheng i et langsiktig perspektiv. Før NTP ble innført, hadde hver transportsektor sine egne planverk.

Kan bli lenge til

At et prosjekt står oppført i NTP, er ikke ensbetydende med at det blir realisert, av flere årsaker. For det første er ikke planen formelt økonomisk forpliktende, altså avhenger realiseringa av prosjektene at de faktisk blir finansiert gjennom statsbudsjettet over den tida det tar å gjennomføre dem.

I tillegg er det slik at selv om Nasjonal transportplan ser 12 år fram i tid, så rulleres den hvert fjerde år, slik at Stortinget i hver valgperiode får muligheten til å vedta sine transportpolitiske prioriteringer. En konsekvens av dette er at prosjekter som står oppført i planperiodens andre halvdel (de siste seks årene) både kan bli tatt ut eller utsatt videre når planen rulleres.

Eksempelvis kan det bety at dersom elektrifiseringa av Rørosbanen i NTP 2025-2036 ikke er satt til å begynne før etter 2030, kan vi oppleve at den blir utsatt ytterligere når NTP 2029-2040 legges fram av den daværende regjeringa.

Slik har totalramma på Nasjonal transportplan utvikla seg (i nominelle kroner, det vil si ikke inflasjonsjustert):

2002 – 2011: 165 milliarder - lagt fram av regjeringa Stoltenberg I (Ap)

2006 – 2015: 215 milliarder - Bondevik II (KrF, H, V)

2010 – 2019: 322 milliarder - Stoltenberg II (Ap, SV, Sp)

2014 – 2023: 508 milliarder - Stoltenberg II (Ap, SV, Sp)

2018 – 2029: 929 milliarder - Solberg (H, FrP)

2022 – 2033: 1.200 milliarder - Solberg (H, V, KrF)

– Jeg er allerede fornøyd