– Kommunen stryker på alle punkter

Det gjør han etter å ha fått gå gjennom innsynsprosessen Fjell-Ljom har hatt mot Holtålen kommune i saken om Ålentorget og en mulig framtidig Coop Extra-butikk. Pressenestoren sier han vanskelig kan forstå at absolutt alle dokumenter i hele saken skal hemmeligholdes i sin helhet, og gir kommunen stryk.

– Kommunen stryker på alle punkter. Vi vet ikke om det er enkelte opplysninger som skal unntas fordi de er taushetsbelagte, eller om det er dokumenter som kan unntas, sier Bodahl-Johansen til Fjell-Ljom. 

Avisa har gjentatte ganger bedt om innsyn i alle dokumentene som angår Ålentorget-prosjektet, men har så langt bare tilsendt presentasjonene og tilstandsrapporten som er offentlig for alle. 

Kommunen gjør alt den kan for å unngå å bli sett i kortene

Da Fjell-Ljom publiserte podkastene om Ålentorget, var mangelen på informasjon ett av ankepunktene innbyggerne hadde mot prosessen med riving av Ålentorget og bygging av Extra-butikk i Ålen sentrum. Nå har kommunen unntatt saken fra offentlighet.

 Må langt tilbake

– Når jeg leser at saken reiser spørsmål om hva som er et saksdokument, må jeg langt tilbake i min lange karriere for å finne slike innvendinger. Det er ikke vanskelig å vite hva et dokument er. I gamle dager sa vi at alt som knitrer er et dokument. Nå er «alt» som gjelder ei saksbehandling et dokument, uansett om det er på papir eller er elektronisk lagret, om det er en e-post eller en SMS, et dokument.

Dokumentbegrepet er teknologinøytralt, påpeker Bodahl-Johansen, og sier det er det som står i dokumentet som avgjør om man kan kreve innsyn. 

– Det kan man i alle dokumenter i saken. Dessuten kan man kreve innsyn i kommunens journaler og dokumentlistene i den bestemte saken, sier presseeksperten. 

Heller ikke dokumentlistene har avisa fått innsyn i. 

Tar for mye tid 

Bodahl-Johansen er også kritisk til tidsbruken:

• Den første innsynsbegjæringa ble sendt i april. I mai ble det purret på svar, før avisa igjen i august etterspurte dokumentene. Henvendelsen ble besvart med et automatisk svar.
• I starten av september besvarte kommunen henvendelsen med at ni dager måtte forventes i møte med forvaltninga og lovte svar innen to uker.
• I slutten av september svarte kommunedirektøren med at det først måtte defineres hva som menes med et dokument.
• I midten av oktober ble det sendt en klage på avslaget på innsynsbegjæringa. Innsynsbegjæringa ble besvart med nye avslag i slutten av oktober med henvisning til at dokumentene må ferdigstilles og sendes politikerne først. 

Brøt loven da han kasta ut lokalavisa

Tirsdag var det kommunestyremøte i Holtålen der politikerne ble orientert om Ålentorget-saken. Møtet ble stengt for offentligheten med et ulovlig vedtak etter kommuneloven. Ordføreren beklager.

– Ei innsynsbegjæring skal behandles uten ugrunnet opphold, senest i løpet av 1–3 virkedager. Når hovedregelen er at man skal få svar i løpet av dagen, er begrunnelsen at hovedregelen er at det skal gis innsyn. Det skal være et unntak ikke å gi innsyn. Det skal begrunnes med en eksakt lovhjemmel, påpeker Bodahl-Johansen og sier retten til innsyn i offentlig virksomhet er et grunnleggende demokratisk prinsipp. 

Han er likevel ikke overraska over praksisen fra Holtålen kommune. 

– Manglende forståelse for offentlighet

– Vi har etter hvert fått mange eksempler på at kommunedirektører tror de står over loven og leder et konsern, ikke ei forvaltning. Mange kommunedirektører demonstrer en manglende forståelse for offentlighet. Fordi innsyn i dokumenter og tilstedeværelse på møter i folkevalgte organer er et helt grunnleggende element i demokratiet, er dette en farlig utvikling, mener presseksperten. 

– Nettopp derfor er det så viktig at de folkevalgte ombudene – som også er kommunedirektørens arbeidsgiver – ikke finne seg i dette, men setter skapet skikkelig på plass, avslutter Bodahl-Johansen.