– Dette er rent bondefangeri og matrikkelforfalskning

– Statskog er nokså freidig ved å påberope seg det såkalte frafallsvedtaket fra 2007 som argument i denne saken.

Slik startet torsdagens sekvens, et dramatisk høydepunkt i saken om eierskapet til sju mål på Bendzvollen

Hilde Bendz sin forsvarer Bjørn Hovstad påpekte at i 2007 hadde familien Bendz leid ut jorda si til nabosetra i nesten 50 år, og at det måtte fjellstyret i Holtålen ha visst.

– Dermed er det umulig at setra var sett på som en bruksrettsseter som Statskog argumenterer med, påpekte han til tingrettsdommer Helge Johan Kaasbøll.

Absurd og ubegripelig byråkrati

Hovstad reagerte også sterkt på at Statskog brukte seterregistreringsdokumentet og søknaden til en ny utedo fra Bendz til fjellstyret, som bevis på at Bendz måtte ha visst at det er en bruksrettsseter.

– Den måten fjellstyret i Holtålen og Statskog prøver å bruke svarene på seterregistreringa og søknaden om utedo nå er nærmest et rent bondefangeri, tordnet han.

Fjellstyret i Holtålen vedtok at setra til Bendz hadde «falt i det fri» i 2007. Bendz fikk som kjent vite om vedtaket i 2020, 13 år senere. Hun klagde på vedtaket, men klagen ble ikke behandlet av fjellstyret.

Senere klagde Bendz til Landbruksdirektoratet på utlysninga der fjellstyret annonserte at jorda hennes var tilgjengelig for andre. Den ble avvist fra direktoratet med begrunnelsen om at Bendz hadde mistet klageretten i 2007 på grunn av frafallsvedtaket.

– Det er fullstendig skandaløs forvaltningsrettslig behandling, fastslo Hovstad.

Forfalskning av «noen»

Han gikk videre inn på det punktet i saken han kaller for «forfalskninga av matrikkelen», som er sentralt i prosessen som førte til at Statskog stevnet Bendz for retten.

– Det er vanskelig å kalle handlinga noe særlig annet enn matrikkelforfalskning, sa Hovstad før han ble avbrutt av dommeren.

– Mener du seriøst at det har skjedd en forfalskning? spurte tingrettsdommer Kaasbøll.

Hovstad svarte at ja, det mente han.

– I den forstand at dagens matrikkel gir et uriktig bilde av de korrekte forholdene på eiendommen.

Uvanlig påstand

Hovstad sa at det er på det rene at Bendzvollen hadde et eget matrikkelnummer som het 26/3. 

– De har strøket det som om det tilhører et annet gårds- og bruksnummer, uten at Bendz ble varslet, påpekte Hovstad.

Forsvareren opplyste at han vanskelig kunne se at kommunen hadde noen interesse av å gjøre dette på eget initiativ. 

Samtidig viste han til at både Statskogs posisjonering og uttalelser i SIM-prosjektet, tydeliggjør intensjonen og hvor slike handlinger springer ut fra. 

– Statskog ønsket gjennom dette å få med seg kommunene og kartverket til å slette noen av de gamle matrikkelbetegnelsene, fastslo Hovstad.

Dette ble møtt med stillhet en stund mens tingrettsdommer Helge Johan Kaasbøll tenkte på hva Hovstad faktisk hadde sagt.

– Det var en uvanlig påstand og en uvanlig anførsel, endte han opp med å si.

Uoverskuelige konsekvenser

Før denne kraftsalven fra Hovstad hadde Statskog lagt fram sitt syn på eierforholdet. De pekte fortsatt på avgjørelsen i Høyfjellskommisjonen i 1947 og Øyerdommen i Høyesterett fra 2009. De var imidlertid klar på at hvis retten revurderer Høyfjellskommisjonens arbeid under krigen får det uoverskuelige konsekvenser.

– Statskog håndterer rundt 20 prosent av Norges areal. Det kan få enorme konsekvenser hvis man går inn for en gjenopptakelsesbegjæring, sa konsernadvokat Øystein Sundnes.

Selv om Hilde Bendz og advokat Bjørn Hovstad hadde lagt fram bevis for privat eierskap siden 1600-tallet var ikke Statskog overbevist.

– Dokumentasjonen viser at det ikke er grunnlag for å slutte noe annet enn at det er en alminnelig bruksrettsseter, prosederte Sundnes videre.

I sin replikk på slutten sa han også at Statskog ikke var enig i vurderinga rundt matrikkelspørsmålet som Hovstad kalte en forfalskning.

Lettet og håpefull

Da Fjell-Ljom snakket med Hilde Bendz etter to intense dager i Sør-Trøndelag tingrett sier hun at hun er lettet over å være ferdig og samtidig håpefull. 

– Jeg føler at advokaten min, Bjørn Hovstad, fikk lagt fram alt som måtte sies på mine vegne. Det går vel ikke mange ukene før vi får dom. Jeg er spent, forteller hun.

I pausen etter Statskogs sluttinnlegg virket Bendz mismodig, men stemninga snudde under sluttinnlegget til Hovstad.

– Statskog la fram et utall tidligere dommer uten å si så mye om grunnlaget for dem. Da hørtes jo ikke dette så positivt ut for meg. Men Hovstad fikk fram det vesentligste av det vi har samlet av informasjon, forteller hun videre.

Hun takket samtidig sine gode medhjelpere i Hessdalen. 

– Uten dem hadde jeg ikke stått her i dag.

Kan gå til Høyesterett

Tingrettsdommer Helge Johan Kaasbøl virket under hele rettssaken klar på at det er en stor sjanse at denne saken går videre i rettssystemet. Bendz sier at hun ikke har rukket og tenkt på det ennå.

– Vi har fokusert på denne rettssaken. Så ser vi resultatet, og om vi må gå videre, eller om andre går videre. Tiden får vise.

Dommeren oppsummerte saksomkostningene så langt til å være rundt 350.000 kroner. Bendz sier at hun vet at det kan bli dyrt for henne.

– Jeg får vente og se hva resultatet og summen blir før jeg bekymrer meg.

Kjetil Grytbakk har startet en spleis for å få dekke advokatutgiftene til Bendz i saken, Hun sier at hun ble helt overveldet da hun hørte om det.

– Jeg har knapt rukket å se på siden, og har ikke engang fått takket dem som satte den i gang. Det betyr mye for meg, legger hun til.

Dommen i sivile rettssaker faller i løpet av to uker, men denne saken er så kompleks at tingrettsdommer Helge Johan Kaasbøll regner med at det tar lengre tid før dommen er klar.

– Uvanlig gamle dokumenter i en uvanlig sak

Det store eiendomsranet i Holtålen

– Foretaket er uenig i den framstillingen av saken som presenteres i podkasten

– Statskog overkjører private eiendommer med enorme ressurser i ryggen