– Verdensarven gir oss rammer, men også muligheter. Røros skal ivareta verdensarven sin, la det ikke være noen tvil om det, men samtidig vi må la næringsaktører få komme på banen.
Det sier Jon Anders Kokkvoll. Etter å ha representert Arbeiderpartiet i lokalpolitikken på Røros helt siden 2007, tok han på vårparten i år den drastiske konsekvensen av det han beskriver som «egen overbevisning» og meldte seg ut av partiet.
Nylig meldte han seg inn i Røros Høyre, og er klar for å ta en sentral rolle i det kommende lokalvalget.
En sta tuntufs
Mannen som selv sier han vil endre den politiske kursen på Røros, har solid forankring i rørossamfunnet og livserfaring som også omfatter internasjonal deltakelse.
Basen på hjemmebane beskriver han kort på denne måten:
– Jeg er jo så heldig at jeg får lov til å fortsette å være gift med den som jeg traff da jeg var 25.
Sammen har de tre voksne barn. Alle er raske til å gi ham tydelige tilbakemeldinger, og han får ofte høre at han er sta, noe han selv glatt innrømmer. For tida setter han opp skigarder sammen med en av sønnene og er vaktmester, eller tuntufs, som han selv kaller det, for dattera, som har kjøpt eiendom på Røros.
– Og så er jeg så heldig å få være bestefar. Alt dette balanserer livet mitt i dag, oppsummerer han.
Siden 2016 har mange opplevd Jon Anders Kokkvoll som en synlig leder for FemundløpetMarit Langseth (arkiv)
Hemmelig eskorte i Libanon
I 1991 tjenestegjorde han i FN i Unifil-styrken i Libanon. Som militærpoliti var han blant annet med og kjørte eskorte til Beirut.
– Vi visste jo ikke hva de holdt på med, men det var jo noe som het Oslo-kanalen. Det var jo høytstående politikere som vi var nødt til å eskortere, forteller han nøkternt.
Forhandlingene som foregikk der, var spede forsøk på det som senere førte fram mot den kjente Oslo-avtalen.
Forebyggende politiarbeid
I politiet på Røros jobbet han som lensmannsførstebetjent der han var opptatt av nybrottsarbeid innen forebyggende politiarbeid. Han beskriver det som en tid der bergstaden slet med krevende miljøer.
– Den som husker 90-tallet på Røros, husker ei tid som var et utfordrende miljø. I negativ forstand. Det var mye vold og grove tyverier, minnes Kokkvoll.
Samarbeidet med den gang nyoppretta stiftelsen «Mot» og et forebyggende arbeid ble lagt merke til nasjonalt.
Under årets utgave av Femundløpet fikk Jon Anders Kokkvoll utdelt Forsvarets medalje for utenlandstjeneste av oberst Ranie Elisabeth Tomter i Forsvarets veterantjeneste.Henrik Langgård
Senere fulgte åtte år med oppbygging av Nav-tiltaket «Norservice» på Røros, før han i 2016 tok over som daglig leder for Femundløpet. Der kombinerte han organisasjonsbygging med sosialt arbeid, blant annet gjennom å koble rusomsorg og stiftelsen Medvandrerne tett på arrangementet.
Kokkvoll er tydelig på hvor viktig det er å gi folk en ny sjanse gjennom frivilligheten.
– Når slitne hoder blir plukka opp i Oslo, Bergen eller Stavanger, og så får en opplevelse her som gjør at de velger å ta imot behandling i etterkant, er det mange som har fått et bedre liv.
Fruhaugen ble et vegskille
Ved inngangen til et lokalvalgår, er det mye som tyder på at det framover vil være politikken som kommer til å kreve hans oppmerksomhet.
Han beskriver bruddet med Arbeiderpartiet som et resultat av en gradvis erkjennelse av at partiet lokalt utviklet seg i feil retning.
Et vegskille kom under behandlinga av reguleringsplanen, spesielt knyttet til utbygginga på Fruhaugen. Der varslet Kokkvoll i gruppemøtet at han ikke lenger kunne støtte partiets linje, og valgte til slutt å stemme sammen med Høyre.
Et parti utakt med samfunnet
Han er kritisk til både den retninga moderpartiet har tatt og kommunens praksis. Arbeiderpartiet styrer mot venstre, og lenger vekk fra samfunnets reelle behov, mener han.
– Arbeiderpartiet lokalt beveget seg betydelig i motsatt retning av hva jeg sjøl kunne stå for. Jeg opplever at partiet er litt i utakt med samfunnet, og at vi har vært for lite forutsigbare.
Han reagerer spesielt på det han oppfatter som en passiv eller hindrende holdning til privat verdiskapning og lokal utvikling.
– Jeg syns ikke vi lokalt har klart, med det flertallet Arbeiderpartiet har, å styre i retning av at private initiativ fra næringslivsaktører blir respektert som gode initiativ. Vi opplever nå at saksbehandling innenfor enkelte områder blir oppfattet veldig vanskelig for næringslivet. Og hvor ble det av bruk av skjønn innenfor enkelte fagområder, det er jo blitt helt borte.
For å illustrere konsekvensen av det han mener er manglende politisk retning, må mannen med begge beina trygt planta på fjellet ty til maritime uttrykk.
– Hvis en skipper på ei skute skulle ha drevet og manøvrert til sjøs på samme måte som deler av kommunen styres, ja da får du en grunnstøting. Eller du havner i Bermudatrianglelet og aner ikke hvordan du skal komme deg videre.
Ingen «rett høyre» til Ap
Etter at tidligere ordfører Isak V. Busch ble valgt inn på Stortinget, var Kokkvoll klar til å ta på seg ansvaret. Som kjent gikk det ikke slik.
På direkte spørsmål fra journalisten om partibyttet egentlig er hans måte å gi Arbeiderpartiet en «rett høyre» etter nederlaget, rister han på hodet. Han avviser blankt at dette handler om personlig prestisje eller bitterhet.
– Nei, det er det ikke. Jeg drev ingen valgkamp for mitt kandidatur, men jeg mente jeg hadde brukbar erfaring politisk og var klar for å overta vervet. Ære være Sadmira for at hun trakk det lengste strået, jeg gratulerte henne med jobben.
– Jeg liker jo ikke å tape, jeg må jo være ærlig på det. Men dette handler ikke om å stå øverst på en seierspall, slår han fast.
En av oppgavene i stillingsinstruksen som tuntufs er å passe datteras hund, Molly. Det har verken Jon Anders eller Molly noe imot.Trond Haugan
Kokkvoll snakker varmt om sin tidligere partikollega, og er jordnær i vurderinga av ordførerrollen.
– Som ordfører skal du være et redskap for alle politiske fraksjoner. Du skal være et redskap for lokalsamfunnet og for alle aktører. Det valget Arbeiderpartiet tok, det er jeg helt komfortabel med. Jeg skjønner jo at noen kan oppleve at dette er en takk for sist, men dette handler om at jeg fortsatt ønsker å engasjere meg i politikken.
For Kokkvoll handler partibyttet om å stake ut en ny og mer konstruktiv kurs for Røros. At Røros blant enkelte omtales med det lite flatterende kallenavnet «nei-kommunen» er noe han har merket seg.
Han mener tida er inne for å snu den negative trenden gjennom bedre dialog og en mer løsningsorientert tilnærming til næringslivet.
– Jeg opplever at Røros trenger en ny balanse mellom vern og utvikling. Det betyr ikke at alt har vært feil, men at vi må justere kursen for å møte dagens utfordringer.
Høyremannen er også klar på hva han ønsker å bidra med i sitt politiske virke.
– Jeg tror vi må være mer i takt med næringslivets behov. Det er der jeg har veldig lyst til å bidra, hvis jeg får en mulighet i Høyres sammenheng, å være med og påvirke i den retninga. Vi må ha godt planverk, det tror jeg Røros kommune har på mange måter, men det må også etterleves på en god måte, understreker han.
Han mener også Røros kommune bør bli langt mer proaktiv når lokale investorer og næringsdrivende ønsker å satse, og nevner Amneusgjellan, utviklinga av handelsparken og prosjektene på Gjøsvikmoen som eksempler.
– Det handler om at du må være litt i forkant av media, at kommunen kanskje må kommunisere på en litt bedre måte og være mer proaktiv. For det har festet seg en oppfatning av at det er ikke mulig å få til noe, og det må vi endre på. Nå har vi behov for noen gode saker å rope hurra for, sier han.
Klar for å ta ansvar
På direkte spørsmål, utelukker ikke Kokkvoll at han kan bli Røros Høyres neste ordførerkandidat, men han understreker at det er opp til nominasjonskomiteen og at det er viktig at de får gjøre jobben sin i fred. For ham er det viktigste å komme i en posisjon hvor han kan gjøre en forskjell for lokalsamfunnet.
– Hvis de ønsker meg inn på lista, så ønsker jeg å ha en posisjon som gjør at vi kan i alle fall være delaktig i kommunestyresammenheng. Jeg har både tid og anledning og muligheter til å delta i det politiske Røros, og jeg tror kanskje lokalsamfunnet har nytte av noen som tør å si ifra, avslutter han.
